POLSK RIKSDAG ELLER POLEN
GJENSPEILET I NORSK FRASEOLOGI
Gr z e g o r z Sk o m m e r
A d a m M ic k ie w ic z U n iv e r s ity , P o z n a n
Ab s t r a c t. The article shortly outlines the uses o f the lexem es P ole and P olish in N orw egian phrases and idiom atic expressions. It also provides evid en ce for the occurrence o f the lexem es in various Danish, N orw egian and Sw edish dictionaries and encyclopaedias as well as in m odem N orw egian texts.
D et er äpenbare ärsaker til at spräklig kontakt m ellom norsk og polsk (og andre slaviske spräk) opp gjennom ärhundrene har vasrt m i nimal. Ser man bort fra ren lingvistisk pävirkning i form av noen fä ordstam m er og länord, m a spor etter norsk-polske gjensidige forbindelser s0kes pä det kul turelle, sosiale og politiske planet. H eller ikke der er tilknytningspunktene vel- dig mange. Ikke m ange, m en ikke desto m indre interessante.
M alet med denne artikkelen er ä unders0ke bruken av leksem ene POLA K K og PO LSK i norsk, bade som selvstendige form er og som ledd i syntagm er og fraseologiske uttrykk.1 U tgangspunktet for analysen e r ordartikler fra ordb0ker og leksikoner, som, der hvor dette lar seg gj0re, eksem plifiseres m ed tekstut- drag. De fleste uttrykk som om tales nedenfor h0rer fortiden til, og de fleste har tatt veien inn i norske leksikografiske verk via nabospräkene. G runnen til dette er opplagt: norsk leksikografi er en forholdsvis ung vitenskap, og debatten om egen norsk skriftform startet ikke f0r pä 1830-tallet. D et f0rste bind av Norsk
Riksm älsordbok (N R O )2 utkom i 1937, m ens det f0rste heftet av Svenska
Aka-1 For en lignende analyse utf0rt for det tyske spräket se: Tom asz Szarota, Pole, Polen und polnisch in den deutschen M undartenlexika und Sprichwörterbüchem, A c ta P o lon iae H istórica 50, 1984, s. 81-113.
2 Norsk Riksm älsordbok, utarbeidet av Trygve Knudsen og A lf Sommerfeit, H. A schehoug & Co. (W. Nygaard), O slo 1937-1957.
2 4 G rzeg o rz Skom m er
dem iens ordbok (SA O B )3 ble utgitt allerede pa slutten av 1800-tallet: SAOB er
i og for seg en historisk ordbok som beskriver skriftlig svensk fra 1521 til vare dager. Ordbog over det danske Sprog (ODS)4 ble grunnlagt om kring 1900 og det f0rste bind kom ut i 1918; verket dekker d et danske riksspraket fra 1700, og N R O har i stor grad ODS som forbilde. Til unntakene h0rer H jalm ar Falk og A lf T orps E tym ologisk ordbog over det norske og danske sprog (E O ),5 et storslagent verk skrevet av norske vitenskapsm enn og utgitt i arene 1903-1906, som dannet grunnlaget for etym ologisk forskning i N orden. O rdboken kom ut f0r tilsvarende verker i utlandet, og ble skrevet pa rekordtid.6
Det f0rste store og selvstendige oppslagsverket i Norge, lllustrert Norsk Kon
versationsleksikon kom i 6 bind i arene 1906-13, nesten 30 ar etter N ordisk F am iljebok8 i 18 bind, det f0rste st0rre leksikon i N orden m ed vitenskapelig
preg. D et danske Salm onsens Store Illustrerede K onversationsleksikon (SSIK) i 18 bind er ogsa eldre, og kom ut i &rene 1892-1907. Skal m an altsa fors0ke a spore vendingens opprinnelse i skriftlige kilder, kom m er man ikke utenom SAOB og ODS og de danske og svenske oppslagsverkene. M an ma heller ikke glem me at disse verkene baerer et tydelig skandinavisk preg. Danm arks Nordisk
C onversations-Lexicon utgitt i arene 1858-63 hadde m edarbeidere fra Sverige
og Norge; i verkets tredje utgave var den norske historikeren Gustav Storm en av redakt0rene. SSIK var ogsa m eget utbredt i Norge. Vi kan trygt anta at sserlig danske ordb0ker og leksika til en viss grad gjenspeiler ogsa spraksituasjonen i N orge pa slutten av 1800-tallet.
POLAKK
B ortsett fra navnet pa folkeslaget var ordet brukt til a betegne ’en polsk h est’ og ’et polsk fart0 y’. I den siste betydningen anvendes ogsa sam m
enset-3 O rdbok o v e r svenska sp ra k et, utgiven av Svenska Akadem ien, Glerups, Lund 189enset-3-. OgsS tilgjengelig pa Intemett: http://g3.spraakdata.gu.se/saob.
4 O rdbog o v e r d e t danske Sprog, utgivet af D et danske sprog- o g litteraturselskab, Gyldendal, Ktfbenhavn 1918-1956. O gsa tilgjengelig pit Intemett: http://ordnet.dk/ods/index_html.
5 Hjalmar Falk og A lf Torp, E tym ologisk o rd b o g o v e r d e t norske og danske sprog, Bj0rn Ringstr0ms Antikvariat, O slo 1992.
6 Sam m enliknet f. eks. med N orsk O rdbok, en framstilling av det nynorske skriftspriket Arbeidet med den ble startet ved U niversitetet i O slo pS 1920-tallet, men det f0rste bindet kom ikke ut f0r i ... 1966. Til den dag i dag er det kom m et tre bind til; det tok altsS leksikografene over 70 ar & skrive dem. N& har arbeidet f&tt vind i seilene: etter vedtaket i Stortinget skal de resterende 8 bind fullf0res innen grunnlovsjubileet i 2014.
7 lllu strert N orsk K onversationsleksikon, H. A schehoug & Co. (W. Nygaard), Kristiania 1907-1913.
8 N ord isk F am iljebok. K onversation slexicon o g realen cyklopedi, G emandts boktryckeri- aktiebolag, Stockholm 1876-1899.
9 Salm onsens Store Illustrerede K onversationsleksikon, Br0drene Salm onsens Forlag, K0benhavn 1892-1907.
ningen polakkrigg for en type rigg m ed to eller tre m aster uten m ers, og ordet forekom m er i A sbj0rnsens Y dale. En vinterskrift fra 1851. Jeg er fullstendig uvitende om noen nevneverdige oppfïnnelser innen takkelasje gjort i Polen - leddet polakk- i sam m ensetningen ser heller ut til â være en forvrengning av det franske ordet polacre eller det italienske ordet polacra som er en beteg- nelse pâ et handelsskip brukt i M iddelhavet pâ 17-hundretallet.10 En lignende etym ologisk forklaring finnes i EO, dog tilskrives den en annen variant av ordet, nemlig polaker. D erim ot far polakker en annen forklaring i N R O hvor ordet de- fineres som ”en blandingsdrikk av 0l eller m j0d og brennevin” og fores etym o logisk tilbake til sv. polackar ’polakk’. Denne tolkningen blir bekreftet i SAOB med f0rste litterære henvisninger til Bellman i 1792 og i ODS. E tter ODS kan vi sitere Ludvik H olbergs ord sagt til P eter F rederik Suhm , en av grunnleggerne av D et K ongelige N orske V idenskabers Selskab: ”det m inste erindrer je g ret godt, at den sjællandske B onde ansaae det for eet, enten han blandede 01 i B ræ ndeviin eller B ræ ndeviin i 01; thi begge D ele skaffede ham en lige god Polak” .11 B ade OA, O DS og SAOB registrerer enda en betydning av ordet
p olak (pola ck), nem lig ’’rest av en drikk pâ bunnen av et glass eller liten rest
tobakk i en ikke utr0ket pipe” , men har er etym ologien m eget usikker. OA be- skriver frasen som ”en hum oristisk studentuttrykk” m ens SAOB tolker den som en blanding av en gam m elpr0yssisk stam m e og et slavisk prefiks.
P O L S K
Skandinaviske ordb0ker angir flere eksem pler av nom inale fraser m ed ad- jektivet polsk. De fleste h0rer fortiden til, og med unntak av tre uttrykk, som skal om tales m er utf0rlig senere, har for lengst gâtt ut av bruk. D e fleste forbindel- ser er forskjellige betegnelser for gjenstander, redskaper, varer, klesdrakter eller skikk som stam m er fra Polen.
Blant frasene fins noen navn pâ dyre- og plantearter:
- PO LSK H V E T E mâ næ rm est betraktes som en direkte oversettelse av den latinske betegnelsen Triîicum polonicum , en hvetesort som i dag dyrkes m est i S0r-Europa
- PO LSK V IK K E er kjent under navnet fu g levikk e (lat. Vicia cracca, pol.
wyka p ta sia )
- PO LSK V IPE heter i dag steinvender (lat. A renaria interpres, pol. ka-
m usznik)
- POLSK ED ELM A N D (lat. Fuligula marila, no. bergand, pol. ogorzałka). 10 Edmund Chojecki i sin oversettelse av grev Jan Potockis M an uscrit trou vé a S aragosse bruker ordet p o lakier. ’’Zastaliśm y tam polakier w enecki, który zdawał się m ocno skołatany burzą.” (R ękopis zn aleziony w S aragossie, D zień szó sty, (=B iblioteka G azety W yborczej, 14), Mediasat Poland, Kraków 200 5 , s. 77.).
2 6 G rzegorz Skom m er
T o uttrykk gjenspeiler polsk forkjaerlighet fo r hester. P O L S K H A LS var en betegnelse brukt for ä beskrive skj0nnhetsfeil hos hester hvorved halsens
0verste og nederste kontur forl0p rettlinjet. PO LSK B R E M SE betegnet en jem - klem m e som ble satt pä m ulen av ustyrtlige hester for ä tem m e dem.
Av navn pä klesdrakter forekom m er bare PO LSK H U E som har firkantet pull og pelsbrem m er. O rdet nevnes for eksem pel i SSIK hvor det stär at lua ble brukt av polske ulaner og ogsä av det eldre kj0benhavske livjegerkorpset.
F ra m usikkverden stam m er PO LSK D A N S (ogsä kalt POLS eller POLS- DANS eller sim pelheten POLSKA). Opprinnelig var betegnelsen, saerlig den ad- jektiviske form en, brukt om all slags m elodier som var danset ”pä polskt sätt”, for sä vidt ogsä om polonese. I f0lge SAOB utviklet det seg etter hvert en spe- siell type livlige dansem elodier og danser som ble kalt polskdanser, saerlig en slags livlig pardans ”nära beslektäd med den norska springdansen” hvor de dan- sende virvler rundt i % takt. O rdet forekom m er f0rst i skrift i 1708,12 og selve dansform en utvikler seg raskt til ä bli den m est populaere dansen i Sverige pä 1800-tallet.13 I P eter Egges Inne i Fjordene utgitt i 1920 finner vi f0lgende setning: ”Han rev en taus m ed sig og snurret henne rundt i polskdans”. En utf0rlig, dog ganske spekulativ om tale av polskdans finnes i D agligt Liv i N o r
den i det sekstende Aarhundre u D en danske historikeren trekker en eiendom -
m elig parallell m ellom dansform en og Polens politiske skjebne (s. 191):
Naar man m indes P olens senere Skaebne, dets Undergang, voldet af denne ubaendige Frihedstrang, der lod Landet forblive et V algrige, laenge efter at slig Forfatningsform ellers var afbrugt, o g vaemede ora den enkeltes M odstands-Ret trods alle Flertals-Beslutninger, -- saa kan man ikke lade vaere m ed at laegge Maerke til de tilsvarende Traek i den Art Dans, som Polen i det 16de Aarhundrede tilf0rte det 0vrige Evropa. Ogsaa i denne var den faste Enhed erstattet a f vekslende V alg, o g a] gam m el Orden br0des som paa en polsk Rigsdag af et hvirvlende Par, der trodsede alle Regler og H ensyn til andre.
En dansk reisende15 pä slutten av 1600-tallet skildrer dans ved adelige polske brylluper som en ellevill foreteelse. H ans beskrivelse lyder säledes:
Naar M andfolkene bliver drukne, river de en galoppe Fruentimret fra Bordene at danse, vzelter og undertiden, naar de vorde ivrige o g l0bske i deres polsk e Danse, baade Bordene o g alt omkring, som passerer for Galanteri; o g er ingen saa gam m el a f M andfolk o g Fruen- timmer, at de jo nok maa danse.
E n likeledes dram atisk skildring finnes hos F eilberg:16
12 ’’Spela en polska. Dansa polska”, Werner von Rosenfeldt (1708), i: Per Hanselli (utg.),
Sam lade vitterhetsarbeten a f svenska fö rfa tta re frä n Stjernhjelm tili Dahlin, del 16, Upsala 1873.
l:! "Den tidpunkt da man i Sverige begynner tala om polskan som svensk nationaldans är 1850-talet”, Tobias Norlind, S tu d ie r i sven sk fo r k lo r e , Lund 1911.
14 Troels Frederik Troels-Lund, D a g lig t L iv i N orden i d e t sekstende A arhundrede, XI Bog.
B ryllup, Gyldendal, K 0benhavn, Kristiania 1914.
15 Matth. Paulsen, R ejsed a g b o g m ed Chr. G ylden krone, 1694-1698. 16 Henning Frederik Feilberg, D ansk B ondeliv, I, K0benhavn 1889, s. 299f.
Ja, je g mindes det for en tyve, tredive Aar siden, hvilken Lystighed! Polskdansen gik, nej, gik forslaar slet ikke, den snurrede, larmede, hvirvlede, suste hen over Gulvet, f0rst til den ene Side et vasldigt Stamp i Gulvet, et Huj, et Slag i Bjaelken, saa St0vet dryssede ned, saa til den anden Side, rundt, saa Kvindem es Sk0rter stod ud som en Fane, og man kunde ikke f0lge F0ddemes raske Trin paa Gulvet; et nyt Stamp, en ny Hujen, et nyt dundrende Slag i Bjasl- ken, Par fulgte paa Par, Dans paa Dans, indtil Musikanteme ikke lästigere kunde holde ud.
Troels-Lund hevder i sine konklusjoner om polskdans at det ’’vilde selv- f0lgelig vaere m eningsl0st at g0re den gam le Polskdans eller overhovedet no- get enkelt U dtryk for D atidens Liv ansvarligt for alle de U lykker, der ram te Danmark i det 17de A arhundrede”, men tilf0yer sam tidig at elleville danseskik- ker im portert fra Polen var ”et lille Led med i de m ange U dslag a f Ubsendig- hed, der under Renaissancen bragte det danske F olk til, som de 0vrige, at rejse sig paa B agbenene” .
Ved siden av dans har ogsä andre form er for sosialt sam kvem visse for- bindelser med Polen. PO LSK PA SS eller PO L S K B A N K var en form for kort- spill spilt av 4 personer m ed 24 kort (fra ess til og m ed nieren) hvor alle d el takerne hadde lov ä si pass to ganger. O rdet forekom m er hos W ergeland og Cam illa C ollet.17
F ra m urerspräket stam m er betegnelsen P O L S K FO R B A N D (i ODS ogsä kalt PO LSK FO R B A N D T, P O L S K SK FITE eller P O L S K SK IFTEG A N G ) som er en spesiell m ate ä legge m urstein pä, f0rst en längs (”l0per”) og sä en pä tvers
(’’binder”)-B ade ODS og SAO(’’binder”)-B registrerer fräsen D E N P O L S K Ę (’’binder”)-B U K , et slags tor- turredskap som baerer en släende likhet til redskapet S ienkiew icz nevner flere steder i sin trilogi,18 i hvert fall etter f0lgende sitat ä d0m m e:
(Hummerhielm b lef a f polackem a) spänd i Pohlska bocken, det är med sammanbundna händer armarne dragne öfver knäen, och en kapp satt under knäen och öfver arm am a.19
Tre uttrykk skiller seg fra de ovennevnte i sä m ate at de har blitt leksika- lisert og har fätt m er eller m indre fast plass i norsk fraseologi.
POLSK E K T E S K A P betyr sam liv utenfor ekteskap, sam liv m ellom mann og kvinne som ikke er lovformelig viet, og tilsvarer i dagens norsk fräsen papir-
l0st ekteskap. Uttrykket oppstod antakeligvis i forbindelse med den massive pol-
ske innvandringen til D anm ark, isasr til Lolland-Falster, som startet om kring 1890. Ettersp0rselen etter arbeidskraft var stor i Danm ark pä denne tiden og dette hang sammen med sterk vekst i produksjon av roesukker. De polske ’’roepikene”
17 ’’H vilken h yg g elig lille polskpas du vil faae om s0ndagen m ed b 0n d em e”, Am tm andens
d0tre, II, s. 81.
18 ’’Z agłoba leżał zw iązany w kij do własnej szabli w tej samej izbie, w której odbyw ało się w esele, a straszliw y watażka siedział opodal na zydlu i pasł o czy przerażeniem jeń ca.” (Henryk Sienk iew icz, O gniem i m ieczem , Państw ow y Instytut W ydaw niczy, W arszawa 1969 T. II, Rozdz. 7, s. 58.).
19 Jöran Andersson Nordberg, Konung C a rl den XII :tes historia, 1-2, Stockholm 1740, del I, s. 224.
2 8 G rzegorz Skom m er
ble ansatt pä store og sm ä danske gärd, i 1911 da den polske innvandringen var pä sitt h0yeste kom det i alt over 10000 sesongarbeidere til Danm ark. H vor m ange bosatte seg der er det vanskelig ä si, m en i 1940 ble nesten 5000 polsk- f0dte personer registrert i landet. Av religi0se og form elle grunner var ekte- skap m ellom polske kvinnelige innvandrere og danske m enn um ulig slik at l0sningen ble ä L E V E PÄ PO LSK som d et heter i en gam m el gatevise: ”D u er lutheraner og je g er katolsk/ O g derfor kan gjerne vi leve pä po lsk ”, altsä et sam liv uten form ell vielse. U ttrykket er registrert i NRO, men ikke i Bokm nls-
ordboka (B O ).20 D et eneste sporet etter fräsen i norsk er en gam m el film med
B uster K eaton, den store stjem en under stum film perioden som ble kalt ”01d S toneface” fordi han aldri sm ilte pä kam era for ä opprettholde sin image. I en film fra 1922 som b s r e r tittelen ”M y W ife’s R elations” som foregär i en by hvor ’’people m isunderstand each other perfectly”21 blir K eaton tilfeldigvis gift m ed en kvinne fordi begge to ikke forstär hva dom m eren sier til dem. Dom - meren snakker polsk og den norske tittelen pä film en er faktisk ’’Polsk ekte- skap” . U ttrykket ble ogsä brukt i overf0rt betydning, säledes kunne det anven- des om for eksem pel to politiske organisasjoner som sam arbeidet uten at de offisielt dannet en koalisjon. Den registreres fortsatt i moderne danske ordb0ker, dog vanligvis kvalifiseres som foreldet, og den forekom m er av og til i danske tekster i den opprinnelige betydningen.22
PO LSK TIG G ER G A N G er egentlig en selskapslek som bestär i at en i sel- skapet velger en ”kone” og gär rundt til hver enkelt av alle andre og ber om ”litt til m eg og m in kone” - det vedkom m ende fär, for eksem pel kyss, knips eller klaps gir han snart videre til konen. Igjen skiller den frasen seg fra frasene om talt tidligere ved sin billedlig bruk. I N R O defineres den som ”en resultatl0s henvendelse til flere personer i en saks tjeneste” .
D et siste uttrykket som skal om tales her har en spesiell plass i norsk (og for sä vidt ogsä dansk og svensk) fraseologi og av den grunn brukes i artikkelens tittel. PO LSK R IK S D A G defineres i norske ordb0ker som ’’uenig, urolig, lär m ende forsam ling, et vilt spetakkelm 0te” ,23 I BO suppleres ikke definisjonen m ed noen etym ologisk forklaring, noe som tyder pä at uttrykket har blitt lek- sikalisert. I N RO er definisjonen utvidet m ed en ytterligere kom m entar i
paren-20 Bokm alsordboka, Universitetsforlaget, Bergen - Oslo - Stavanger - Troms0 1986. Interes sant nok dukker frasen opp igjen i Aschehougs og G ylden dals store norske ordbok utgitt av Kunn- skapsforlaget i 1992.
21 Lisa Trahair, ’’The Narrative-Machine: Buster K eaton’s Cinematic Com edy, D eleu ze’s Recursion Function and the Operational A esth etic”. Senses o f Cinem a [Online Journal] 33, Til- gjengelig: http ://w w w .sensesofcinem a.com /contents/04/33/keaton_deleuze.htm l [25.11.2005].
22 I en anm eldelse av Jerzy Stuhrs film H istorie m iłosn e ( ’Kjaärlighetshistorier’) i Politiken
skriver anmelderen K im Skotte bl.a.: ”At leve pä polsk er ikke sä tosset. I hvert fald ikke när det handler om film o g kserlighed. H eller ikke efter K ieslow sk is d0d .” P olitiken, 6.4.2001.
23 Et annet ord med lignende betydning pä norsk er kraketing ’udisiplinert, bräkete for sam ling’ - ordet i denne betydningen er allerede registrert av Ivar Aasen.
tes ” med tanke pä de voldsom m e og resultatl0se forhandlinger i denne riksdag i eldre tid”.
U ttrykket er enestäende pä m ange vis. F o r det f0rste e r det den eneste frä sen med adjektivet p o lsk som har fätt hevd i spräket. F o r det annet e r det m er enn en spräklig vending: det er heller en stereotyp konstruksjon. M an kan ikke unngä sam m enlikninger m ed det tyske begrepet polnische W irtschaft som er utf0rlig analysert av H ubert O rłow ski.24 B egrepet polnisch e W irtschaft ’polsk
0konom i’ som er ensbetydende med ’0konom isk kaos, uorden’ oppstod i den andre halvdelen av 1800-tallet, eller m er presist sagt m ellom Polens f0rste og tredje deling, og gjenspeiler if0lge O rłow ski allm ueaktige erfaringer i det polsk-tyske grenseom rädet og den historiske refleksjonen utviklet blant danne- de og m akthavende m ennesker. Stereotype konstruksjoner som denne e r uhyre seiglivete, de gjenf0des beständig pä forskjellige niväer av den sosiale bevisst- heten og utbredes gjennom gjentatt bruk i vidt forskjellige kilder: fra politiske skrifter til Ieksika og skj0nnlitteraire verk. D en f0rste registrerte bruken av frä sen stam m er fra et brev skrevet av G eorg Forster, en tysk vitenskapsm ann og oppdagelsesreisende, til hans venn Sam uel Thom as Söm m ering den 13. desem - ber 1784.25 F orster var professor ved universitetet i V ilnius i ärene 1784-1787. Byen gjorde et därlig inntrykk pä ham med sine forfalne bygninger inkludert bispegärden: ”selv den, til tross for ä vtere best i det vide og brede, er polsk 0konom i” .26 Helt fra begynnelsen var det et begrep som hadde alle de karakte- ristiske trekkene av ä vasre en stereotyp, fordom sfull tankegang. F orster be- breider polakkene for at de lever i nederdrektighet og elendighet, at de er slur- vete og u0konom iske og lever over evne. D isse observasjonene f0rer ham til generaliserende konklusjoner: polakkene som en nasjon m angier praksologiske ferdigheter og er sä ä si uegnet til konsekvent politisk virksom het. M ed grunn- Iag i enkelttilfeller stiller F orster opp allm enne regier som angär det h0yeste niväet av statlig organisering.
B egrepet polnische W irtschaft kunne ikke ha fätt sä stor utbredelse, pästär Orłowski, hvis det ikke hadde viert ledsaget av et annet begrep, nem lig p o ln i
scher R eichstag,27 O rłow ski hevder ogsä28 at den f0rste forekom sten av frasen
24 Blant annet i f0lgende artikkel: H. Orłowski, ’’Polnische Wirtschaft”: D zieje i funkcje ste reotypu. Przegląd Zachodni 1991, 3, s. 1-24 og i boken H. Orłowski, "Polnische Wirtschaft". Zum
deutschen P olendiskurs d e r N euzeit (=Studien der Forschungsstelle Ostmitteleuropa an der U n i
versität Dortmund, Bd. 21), Harrassowitz Verlag, Wiesbaden 1996. Boken foreligger ogsä i polsk oversettelse: H. Orłowski, "Polnische Wirtschaft". N ow oczesn y niem iecki dyskurs o Polsce. Over satt av Izabela og Sven Sellmer. W spólnota Kulturowa Borussia, Olsztyn 1998.
25 Georg Forster, Werke (B riefe 1784-1787), Bd. 14, Akademischer Verlag, Berlin 1978. 26 "Aber auch dies, das B este w eit und breit, ist polnische W irtschaft”, ibidem , s. 232.
2 "Nie doszłoby jednak zapew ne do zaistnienia stereotypu p o ln isch e W irtschaft w tak roz ległej sferze życia publicznego i w tak intensyw ny sposób, gdyby nie drugi stereotyp, w sp ół cześnie chyba nieznany. Chodzi o w yrażenie po ln isc h e r R eich sta g .” Orłowski 1991, s. 12.
3 0 G rzegorz Skom m er
i tyske ordb0ker stam m er fra Johann H einrich Zedlers leksikön29 hvor uttryk- ket har fätt et gjennom f0rt negativt om d0m m e. E t s0k pä p olnischer Reichstag i den digitale versjonen av Zedlers leksikon som er tilgjengelig pä nettet30 gir deri- m ot bare et treff som er en henvisning til stikkordet R eichs-Tag in Polen, en lengre og ganske n0ktem historisk fram stilling av den polske riksdagens his torie og organisasjon. D et er av den grunn ikke m indre interessant at den f0rste forekom sten av fräsen i skandinaviske kilder er m ye eldre; den stam m er fra äret 1712, og allerede da hadde den en overf0rt betydning. SAOB tilskriver bruken den svenske feltm arskalken M agnus Stenbock som skulle ha kom m et med f0lgende bem erkning ”H är var en Pälsk R iksdag förleden vecka mellan H (e)rr(ar) R usthällare a f Linköpings L ähn” 31
Til forskjell fra begrepet polnische W irtschaft, som i stor grad utviklet seg som et resultat av gjensidige kontakter m ellom tyskere og polakker, var det let- tere for polnischer Reichstag og polsk riksdag ä fa sitt inntog i ordb0ker og lek- sika fordi uttrykkene var basert pä ren historisk kunnskap og allm enn viten om polske politiske realia.32 U ttrykket p olsk riksdag forekom m er sä ä si i de fleste danske, norske og svenske ordb0ker og leksika, inkludert de aller n yeste."
Likheter til tross, er de to begrepene polnisch e W irtschaft og po lsk riksdag likevel ganske forskjellige. D et knytter seg et stört spektrum av konnotasjoner til det tyske begrepet som har oppstätt i l0pet av flere ärhundrer av polsk-tyske kontakter som har viert preget av ofte uovervinnelige vanskeligheter. Sänt sett er uttrykket polsk riksdag ikke et enstydig eksem pel pä stereotyp, fordomsfull tenkning, selv om denne hypotesen har, sä vidt je g vet, ennä ikke har blitt ut- forsket. S am m enlikner m an igjen definisjonene av begrepet i norske ordb0ker, oppdager m an at den historiske henvisningen uteblir i de nyeste utgavene.
Polsk riksdag er ensbetydende m ed et lärm ende m 0te uten noen direkte hen
visning til folkeslaget. B etyr det at den negative konnotasjonen m ed polsk his torie er blitt borte? E ller ligger det fortsatt et spor av frem m edfiendtlig tenk ning forsteinet i uttrykket slik det er tilfellet m ed slike fraseologiske vendinger som banne som en tyrk, det er gresk f o r m eg34 eller austriackie gadanie,
udaw ać Greka, brać ja k Cygan za m atką? D en xenofobe dim ensjonen i fraseo-
logi fortjener en selvstendig analyse, her 0nsker je g ä eksem plifisere med utdrag fra m oderne norske tekster at det knytter seg en viss forvirring til
bru-29 J. H. Zedier, G ro sses vollstä n d ig es U niversallexicon a lle r W issenschaften und Künste,
Zedier, H alle und L eipzig 1732-1754. 30 Tilgjengelig: w w w .zed ler-lexicon .d e.
31 Samuel Loenbom , K ongl. rädets och fält-m arskalken s, h err grefw e M agn i Stenbocks
lefw erne, 1-4, tryckt pä directeuren Lars Salvii förlag, Stockholm 1757-65, del 3, s. 29.
32 Jfr. Orlowski 1991, s. 12.
33 F. eks. polsk riksdag ’stormig och resultatlös sammankomst dar deltagama talar i munnen p& varandra’, N ationalen cyklopedin s ordbok, Bokförlaget Bra Böcker, Göteborg 1996.
34 O DS registrerer uttrykket d e t e r p o lsk f o r m eg anvendt om ’’uforstaaeligt sprog, utydelig tale”, dog opplyser samtidig at fräsen er neppe brukt.
ken av uttrykket i dag. B egge typer tankegang er representert. B ändet til det historiske innholdet i begrepet p o lsk riksdag opprettholdes sterkt i tekster m ed klar politisk appell, for eksem pel i dette lengre sitatet fra Fcedrelandsvennen:
Det er m ye stort og m ektig ved polsk kultur, ikke m inst innenfor film og musikk. Og Polen har en heroisk historie. M en Polens historie er ogsä historien om en nasjon som igjen og igjen har m islyktes politisk. Vi sä det sist for noen uker siden. Landet hadde forhandlet seg ferdig med EU. N ä skulle de orientere seg mot Europa. Sä kommer Irak-krisen. En av de vondeste og viktigste intem asjonale konflikter pä flere tiär. D a greidde forsyne m eg Polen som nytt E U -m edlem ä leg g e seg ut med det m este av EU og ikke minst greidde de igjen ä komme 1 konflikt med sine to store og tunge naboer, Tyskland og Russland. De spilte aktivt og äpent pä lag med U SA . Man mä ha bakgrunn i polsk politikk for ä kunne handle sä dumt. Uttrykket polsk riksdag er ingen tilfeldighet eller urim elighet.35
I en artikkel i Bergens Tidende36 som redegj0r for den tyske regjerings- krise under den m egetsigende tittelen ”N y m älestokk for politisk k ao s” skriver joum alisten f0lgende ’’Europa ser forbl0ffet pä hva tyskerne holder pä med, men kanskje polakkene gleder seg litt. B egrepet «polsk riksdag» mä nä ha mistet sin kraft” . Og han avslutter med en kräftig salve:
Som nevnt kan det dog hende at polakkene koser seg litt over problem ene hos den historiske fienden like vest. Om ikke annet er nä de historiske polske riksdagene, der hver adelsmann hadde absolutt veto og beslutninger knapt kunne fattes, avl0st av en ny mälestokk for politisk handlingslam m else.
Vel ä m erke tyr R ossavik til en historisk kom m entar, kanskje ut av en over- bevisning om at uttrykkets betydning ikke lenger e r transparent. D et sam m e gj0r D ag H alvorsen, m angeärig korrespondent i Polen for nordiske aviser og kringkastingsselskaper:
Det var en blandet fom 0 y else ä kom m e tilbake til Polen etter flere är pä Balkan. Fremgang pä mange mäter, ja, men o g sä soner av fattigdom som kan minne om Balkan. N ä har Polen hatt parlamentsvalg, to runder i presidentvalget og fätt en ny mindretallsregjering st0ttet av ekstreme nasjonalistiske populister. Er det gam le uttrykk ’’Polsk riksdag” fortsatt gyldig i det st0rste av de nye m edlem sland i EU? D et vil si en kaotisk o g st0yende forsam ling der alle snakker i munnen pä hverandre o g intet avgj0res.37
D enne tendensen til ä ytterligere forklare betydningen av uttrykket som brukes av erfarne skribenter tyder pä at den fraseologiske verdien av p o lsk riksdag er noksä ustabil i dagens norsk. D et kom m er klart fram i norske tekster som ikke har noe med politikk ä gj0re hvor bruken av uttrykket e r ofte ukonsekvent og noe uklar som for eksem pel i denne sportsreportasjen fra en fotballkam p og plateanm eldelsen:
Newcastle ble presset tilbake i store deler av f0rste omgang, men slapp med skrekken til tross for till0p til polsk riksdag i forsvaret og kamikaze-takter av burvokter Pavel Sm icek .38
35 Stein 0 m h 0 i, ”M ed Polen som f0rerhund”, Fcedrelandsvennen, 16.6.2003. 36 Frank M. Rossavik, ”N y m älestokk for politisk kaos”, B ergen s Tidende, 2.11.2005. 37 Dag Halvorsen, ”D et nye h0yrevridde P olen”, Aftenposten , 2 7 .11.2005.
3 2 G rzegorz Skom m er
Ein stil dei og tangerer i den nesten like medrivande M y L ove Is Law, der dei og plussar pä med eit allsangvennlig ”la-la-la-la-like what I see” refreng. Meir la-la-la er ä oppleve i Go, men denne gongen av det noko m0rkare og sterkt vodka-dunstande slaget. Läta er nasr- mast ä sjä pä som ein polsk riksdag bäde med tanke pä det aust-europeiske melodiuttryk- ket, og det stadig rytme-skiftande arrangementet.39
I det f0rste sitatet er en del av betydningen bevart, nem lig ’kao s’, kanskje ’u- enighet’ m ellom spillem e, m ens i det andre er den vag m ed bare fjem e asso- siasjoner som ligger i adjektivene 0st-europeisk og rytm e-skiftande. Og f0l- gende sitat fra et norsk diskusjonsforum er et beiegg pä at bruken av uttrykket kan av og til bli fullstendig m islykket:
Han tok nok ikke orda ut av munnen din, tror ikke du greier og uttrykke deg. Er nok bare det. Er nok ikke skap supporter, men har sett noen kamper med HBK. Det er da ikke noe poeng i alltid og v s r e enig, dette blir kalt diskusjonsforum og der kan jeg si mm asrlige mening. Eller vil du at det skal vaere som en Polsk riksdag her der alle er enige og nikker???40
39 Oddmund Berge, "The Blueskins: Word o f Mouth”, 26.4.2004 Musikkguiden groove.no. Tilgjengelig: http://w w w .groove.no/htm l/review /38848378.htm l [28.11.2004].
