• Nie Znaleziono Wyników

Einladung zu der den 3. October zu haltenden ossentlichen Prüfung der sämmtlichen Klassen des Gymnasiums zu Bromberg

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2021

Share "Einladung zu der den 3. October zu haltenden ossentlichen Prüfung der sämmtlichen Klassen des Gymnasiums zu Bromberg"

Copied!
26
0
0

Pełen tekst

(1)

(Ճ t it I it Ír ti n g

i u b tr

b f ո 3. (October 3« ț)aUenbctt

öffentlichen Prüfung

fámmtíícH klaffen

b e ճ

®t)ttinafïumS $ii ЯЗготЬод

ՀԱ Ճ 11 ŕ Г, director.

3 n Ь e l է։

j) Qiiwentione» Tullíanme, nom ^irtdcr. 2) Sdjuhutdjridjtrn.

SÖromberg, 18 4 3.

(Betruďt in ծէր Փr ún« u e r ' f d? e ո Ջ иф շ r ucf e r t i.

(2)
(3)

(țuaestiones Tiillianae

De Finibus Bonorum et Malorum. L 1. c. 6. §. 17.

11,՛ (Democritus) atomos, quas appellat, i. e. corpora individua, propter soliclitatem censet in infinito inani, in quo nihil nee sum­ mum пес infimum, пес medium пес ultimum пес extremum (cit im u m) sit, ita ferri, ut concursionibus inter se cohaerescant.“

Սէ intclligatur, utrum extremum an citimum vera sit scriptura, a re non alienam esse puto, cum hoc loco earn comparare, qui est in L. I. c. 20. §. 54. de Natura Deorurn, in quo illád inane latins sic describitur: In hac igitur immensitate latitudinum, lon- gitudinum et altitudinum infinitavis innumerabilium volitat atomorum, qtiae interjecto inani cohaerescunt.“ Inde colligi potest, illád stim- mum et infimum ad altitudinea, medium, ultimum et extremum ad Ion gitu din es et latitudinea refeni, i, e. ad tres dimensiones inanis. Ceterum si illám descriptionem ad vivum resecare volumaș, iqveniemus scribendum fuisse: пес medium

1

(4)

пес extremum, пес primum пес ultimum. Portasse Cicero primuni, quia sine eo ultimum et extremum his in libris saepissime con jungitur, incuria quadam omisit. Qua de re plura infra di centur ; nunc de w. ultimum et extremum.

Recentiores interpretes censent, extremum post ulti­ mum languere, quuin hae voces inter se non différant;7 idque in fi­

ți ari non possumus. Cfr. Fin. B. et M. L. I. c. 12. §. 42.

quoniam id est summum bonum, vel ultimum vel extre­ mum.“ Ibid. c. 4. §. 11. „quid sit finis, quid extremum, quid ultimum. Regimus etiam in Divin. L. II. c. 43. „ad coelum ipsum, quod extremum atque ultimum mundi est.“ Fieri pôterat, ut Cicero satis esse créderet, tribus illis vocibus (medium, ultimum et extremum) in genere tantum latitudinea et longitudinea inanis significan. Quod si autem illa vocabula accuratins examinaverimus, intelligemus, rem hoc loco, quem interpretări volumus, aliter se habere, ut et aliis, v. c. deNatura Deorr. L. I. c. 14. §. 37. „Cle­

an thés — ultimum et allissimum atque undique circumfusum et extremum omnia cingentem atque complexum ardorem, qui aether nomina tur,— deum judie at. Satis perspicuo m est, Ciceronem his hi verbis discrimen inesse voluisse ; ultimas enim est aether, recta linea remotissimus a terra, altissimus spectat ad summas cocli regiones, extremos terrain et aërem tanquam centrum suum cingit- Mad- vigius igitur in aduotatione, illi loco adjecta, discrimen illorum voca- bulorum lus verbis facit: „Ultimum est, quod ab initio remotissi- mum, extremum, quod cetera finit et cin git.“ Eo dem fere modo

(5)

3

Bremius etiam illas voces explicat: „ultimus est remotissimus, extremos, qui cingit omnia. Ideo annus extremos, qui earn anni partem, quae ejus fini, ut ultimi anni dies, proxima est, declarat, ab ultimo differt, qui plurium annorum, serie quadain ab initio numerate- rum, est novissimus. Extremum igilur medio opponitur et e centro quasi exit, ultimum contra, primo oppositum, lineae finem facit; extremum orbem circa centrum conficit et spatium inc-ludit, ultimum contra nihilnisi lineam finit et spatii expers est. Mirum etiam sane est, interpretes extremum cum citimum commu- tando, Oppositionen! efftcere quidcm voluisse, ñeque tarnen vocábulo medium quidquam opposuisse; praeserlim quum id a verbis, quae sibi opposita sunt, indu sum sit.

Quomodo autem lati tu din es ad extremum refcrri p os sinť, idquod supra dixi, inde colligi potest, quod Cicero medium addidit, quo sine dubio indicare voluit, orbem quendam animo suo ah vers a tum fuisse. Hic orbis tantum in latitudinem, neutiquam in iongitudinem et altitudinem patet. Ex his omnibus satis perspicuum esse credo, Ciceron em ipsum h. 1. extremum, neutiquum citimum i. e. proximum, scripsisse, quod fere omnes recensiores editores praeter Madvigium exhibent, sequentes Ursini codicem et duos Parisienses Lallemand!, i. e. Madvigio judice, e conjectura Ursini.

Cicero autem quum definiré veilet, quid esset inane, sine dubio tertiam dimensionem, i. e. latitudinem ejus que defini­

tionen! silen tio non praeteriisset; praeserlim quum addiderit voca- bulum medium, quod postulat extremum. Deest quidem pri-

1*

(6)

m u m, quo à opponatur voci ultimum; sed nisi, ut supra mon- no- mam igitur Cicero medium tantum scripsit, ñeque primum addi- dit, hanc praetermissionem vocábulo ultimum indicat. Sed quuin in linea etiam pars media cogitan et inde usque ad ultimum linea duci possit et lineae etiam e centro tmittantur, fortasse salis bábuit, vocábulo primum omisso, medium ponere, ut opponatur non solum extremo, sed etiam ultimo.

His omnibus de causis credo, extremum h. 1. scrip tú­

ram esse veram, citimum autem spuríani.

De Divinal ioné. Ł. W. c. 3. f. 9.

„Aut num nes cio, qui iile divinus, si oculis cap tus sit, ut Tiresias fuit, possit, quae alba sint, quae nigra, clic ere ? Haec verba, ut nunc leguntur, omnino sententiarum continuation! repu­

gnant. Cicero eniin h. 1. contra radonem Stoic am, a Quinto fratra propositam et defensam, disputat et ex Carneadis argumento mön­ strat, nullám esse divinationem, пес earum rerum, quae sensibus percipiantur, nec earum, quae arte tractentur, nec earum, quae in republica vcrsentur. Ad ea Cicero responded „At eas quidem cernimus, audimus, gustamus, olfacimus, tangimus. Num quid ergo in his rebus est, quod provisions aut permotione mentis ma­

gis quam natura ipsa s entiamus. “ Tum sequi tur iile locus: „Aut num nescio, qui ■ dicere?“ H. 1. interrogationem negatívam,

(7)

սէ ita dicam, exspectamus, quae etiam sequitur: „aut, Ճ surdus sit, varie tates vocum au է՛ modos noscere; ad nullám igilur earum rérum, quae sensibus accipiuntur, divina tio adhibetur.“

; ՜ . , " '■< I *).էi .

Omnes emendationes, quibus interpretes hunc locum sa­

nare voluerunt, examinare supersedeo, quarum qui dem plures sen- ten liam, quae h. L desideratin', confirmant, codicibus tarnen repu- gnantibus. Sed omnibus illis emendationibus non opus est, si verba:

aut num nescio mulantur in: aut numne scio. Aut enim de sententia Ottonis h. L seivit sententiae ironicae. afféréndae, ita ut Marcus frátri suo opponat rem, quae ipsius sententia absurda est, ut, si earn probare velit, ri dendum se praeb e a t. Particula au­ temne cum voce num, quae responsionem, negatívam, quae dicitur, desiderat, conjuncta, ejus vim äuget. Cfr. Cic. de nat. De or L. I.

c. 31. „Deum ipsum numne vidisti.“ De Rcpubl. L. VI. c. 4.

„numne adspicis, quae in templa veneris.? ___________ !

De Natura Неогнт. Ł. И. e. 16. §. аз.

„Ordo autem siderum et in omni aeterniiate Constantia noque náturám significai : est enim plena rationis ; ñeque fortu­ nan!, quae amica varietati constanliam respuit.“ Hic locus inter­ pretes mirum in módúm vexavit. Lambinus pro plena rationis legi vuit expers rationis, et náturám ration! opponi censet.

Sed primum huic loco statim annexa simt verba : „Sequitur ergo, ut ipsa sua spotíte, suo sensu ac divinitate inoveatur.“ Delude

(8)

G

mullís lo cis antecedentibus ex Stoic օրաս ratíone , quam Lu- cilius B albus défendit, natura parbceps esse rationis dicitur, v. c.

Cap. 11 §-29: „Natura est igitur’, quae conlineal mundnm oninem eumque tucatur, el ea’qui dem non sine sensu arque rationed' Laudatur queque ibidem Aristoteles propterea, quod omnia, quae moveantur, aut natura mover! censuit, aut vi aut volúntate.

Alii aliter hune locum explicarun t, aut náturám in te- merițatem vel necessitate m vel materiam mutando, aut plena rationis non ad náturám, sed ad constantíam referendo.

Sed hoc, quod jam Moserus censuit, durius esse -ridetur, quum de natura po tins additum aliquid exspectetur. Ideoque baud dubie plena rationis est vera scriptura et particula ñeque prioré loco i. e. ante turám omittenda est. Portasse illa particula in hune locum culpa librariorum irrepsit, qui quum viderent paullo post ñeque fortunan! sequi, etiam ñeque ad na tur am addendum esse credebant. Praeterea de sequent! ñeque semel pósito, non haesitabimus. Nam sic saepissime legitur, et baud raro, ut h. L significat: sed non. Cfr. Liv. L. IV., c. 30. „Agitatum in urbe ab tribunis pleins, ut tribuni militum consulari potestate crearen- tur; nec obțineri potuif* Cic. Ępp. ad diversos L, IX., 2. „Con.

$cripsi epistolam noctuj nec ille ad me rediit.“

Ibidem ЫЬ. III. c. 8. §. 7.

Lucilius B albus Stoicus h. 1. quaestionem suam de natura deorum in quatuor partes diviserai, primum, ut vehet docere, esse deos, deinde, quales essent, etc. Nunc ex^pectat, quid Cotta Аса-

(9)

7

demícns requírat. Tum Cotta : „Primuni quitique videamus, inquit.“ Nam prae ceteris argumentanclum erat, esse déos. Qua іи argumentatione totius quaestionjs cardo verti tur. Jam inde se qui tur, ut q uid q u e, quod vini superlativi äuget, cum primum conjuncttim, primam omnium quaestionem, i. e. M5 (llíerci'ftc, esse déos, significet. Niltilo minus tarnen H ein dor Ոստ hoc pronomen in particularii q u i d e m muta vi t, quamquam praeter codicem Gloga- viensem, non satis prohum, onines ceteri qui d que exhibent, ad- dens: „sic h. 1. ut Lib. I. c. 27. §. 77.“ ubi „primum igitur quid- que consideremus, quale sit,“ intactum quidem reliquit, mutări ta­ rnen vuit primum in „Horumet explicandi causa addit: „Nam verbo primum, sive adjective seu adverbialiter accipias, adversa tur sequens quidque, aliterque longe dicitur primo quoque die, pri­

mo quo que tempore et simili a. Hoc quidem negări non potest, siquidem quisque ibi distributive, ut i ta dicam, usurp atur, quod tarnen secus est hoc loco et superior e.

Cur plores editores interrogan di signum post in qui t po- suerint, minime intelligi potest. Cicero enim adprimam quaestionem solvendam aggreditur, ideoque dióit: V ideam u $, ut ipse se ad id a dhor te tur. In sequentibus e tiam interpunctio omnium editionum, quas inspexi, lab or at ri tils. Vitium autem maximum in co cerni tur, quod post esse de os major incisio facta est: nam verba ita inter se cohaerent : „Etsi id est primum, quod inter omnes nisi ad- inodurn impies convenit, mihi quidem ex animo exuri non potest, esse deos, id tarnen ipsum, quod mihipersuasion est auctoritate ma- jorum, cur ita sit, niliil tu me doces. Heinde Ernestius, Kin-

(10)

s

dervaterùs et Maserus disjungunt E էտ i, quamvis sic desit apodosis, ñeque sententia, quae dicitur condition alls, locum liabeat, quum jam id, ad quod primuin special, satis constet et ratum sit.

Heindorfius quidem junctim scripsit: Etsi, id tarnen antecedentibus adjunxil. Sed nescio, qui id facere potuerit. Addidit quidem ex- plicationem satis prolixam, nt hoc dicere Cottam vellet: „Primum quidem videamus; etsi primum non longa egetdisputaiione, quoniam id (tale) est, quod inter omnes constat, omnibusque evidens et ex- ploratum vide tur (ut e liam praetennilti plane posset, quippe vel majorom auctoritate satis munitum). Id tarnen ipsum, tam apertum, tamque omnium consensu comprobatum, tu quidem, Stoice, non îdoneis docuisti argumentis.“ Sed ipse non diffitetur, planlos hoc scribi potuisse.

- Muller.

(11)

SûïjteêWridjt über Ь aS Ջ d) íí ítl)r 1 S£f.

A. ,fdjrgcgcnstűníc, S'^itlbíuijcr uní» Jľdjrcr.

@rfí e Äleffe.

©tíinarius: ^irectüt ДІ ц 11e r.

S ©tunben 2(tteinifcí)e ©Ьгафе.

a) 2 ©է. !$ւօպ. Sie ©atiren L ՏՅսՓ nub bie Oben béé Ifiéit ՋՅսՓճ.

Փրօքճքքօր Äretfdjmar.

b) 2 ©է. Cicero de Officiis. L. I. Brutus.

c) 1 ©t. 9tevifion ber yróatleetüre. Tacitus Ann. L. 1 — 6.

d) 1 ©t.©(¡(Übungen, innerhalb 14 Ságéit 2 freie Arbeiten, in bcr 3.

35офе ein (^renitiuni itnb in ber 4. $Вофе eine metrif^e Arbeit.

e) 1 ©t. Sateinifdje ^nterbretirübungen.

f) 1 ©t. Latein. (Sjrtcmboralien. Sir. SJlüller.

G ©t. (Згіефі(фе ©Ьгафе.

a) 2 ©t. ©emofłijeneź 3te ф()і(і^і[фе 9tebe unb bie pro Ghersoneso.

Փ(սէօ’ճ ^elogie beé ©obrateé. ýrof. ^retfcbmar.

b) 2 ©t. Enripiáis Medea unb Sophoclis Oed. R.

c) 1 ©t. Verebet L. П. unb Comeré ^¡(iabe S3. II. biô VI., futfo=

rifd) unb privatim.

d) 1 ©t. a. ©(¡(Übungen паф Sictaten, іѵёфепіііф eine; b. ше(гі(фе 83ег(ифе, an ber Safet vcrbeffert. Sir. 2)îü(ler.

2 ©t. ^ebräifcbe ©ргафе.

(Srammatit паф ©efeniué. Sie $ormen(ebre bont unregelmafígeit շ

(12)

10

Verbum an unb bie 0l)ntap. Seetüre: ^ofua. c. 17. ф fa fm 1 — 16 unb Exod. c. 1 12. 2el)i՝er (go(bfd)mibt.

2 ©tiniben ©eutfdie ©praebe.

Arbeiten alíe 4 3.2od)en eine, freie ©ertrage, Erläuterungen ftaffificber 0id)tenoerfe. d)rof. Dr. 9xi)tfd)er.

2 0t. ^Pbitofopbifdte ^ropäbeutif. 0er erfte St)eil bié jur Euttoicfetung beb ©elbfibeioußtfeiné. ©erfelbe.

2 0t. ^olnifcbe 0prad)e in 2 %btl)ei(ungen.

A. gür bie 9îationa(pc(en:

(grammatif nad) ^oplinéfi. Unregelmäßige Seitmorter, ^räpofitionen, Eonjunctionen, ^nterjeetionen, 0l)utar. Stile 3 ©Soeben eine freie Weit. Seetüre : ^vafldi’b unb Siiemeelvicjb ©Serie, ֆրօք. ©Sib ejewbfi.

В. gür bie 0eutfd)en 0d)ii(er:

(grammatif nad) ^oplinéfi. 0d)riftíid)e Weiten nach 0 irtaién, a tle 14 Sage eine. ©praebübungen. Seetüre : ÿoptinbfi’b Sefebucb, 1.

St). 0>. 139 164. Setjrer bon SRafoML 2 ©timben granjőffcbe 0prad)e.

«lite 3 ©Soeben eine Weit, ftatarifd)e Seetüre aub ^beler’â unb ȘRolte’6 Stem Steile, neb ft graminatifcben Entlvirfelungen, furforifebe Seetüre einiger Síomobien (Moliere unb Scribe).

4 ©timben ©latbcmatif.

а)Stritbnietil’. Eombinatorif^c Slnall)fte, binomifeber unb poípnomifcber Sebrfab/ bbbere (9tcid)ungen, Garbanifd)e gönnet, unbeflimmte ober bio- pbantifd)e Aufgaben.

Ն) (geometrie unb 0tereometrie nebft Aufgaben. ©Sieberbolung bér ebe-՜

nen Srigonometrie, Sebre bon ben Segelfd)nitten. ^)rof. ©Siíejeioáti.

2 0t. ФЬЬ^- ^(ettricität, ©lagnetiőmuő, Oalbaiiiömuö unb Sbeorie bér

©Sänne. 0erfeíbe.

3 ©t. (geograpbir unb @efd)id)te. gm ©Sinterfcmefter tourbe bie ©efd)icbte bér neuen Seit biá juni öd)tuf; borgetragen; im ©ommerfemefłcr eine

(13)

11

iiÎH՝rfïd)t(td)e Sarflelíung ber mittleren ®efd)id)te gegeben. Փրօք. Dr.

• . 9\btfd)er.

2 6t. 9îe(igioné4îiiterrid)t in 2 Abteilungen.

A. gür bte (Evange(ift=%ereinigten: CTljtifilide Wierni. Sectüre unb (ït= Mämng beé elften Sßriefé failli an bie korinter. 5obrer getner.

B. gür bie Äatolifen: SDloral unb jivar а. bie ^flidrten gegen (Sott ober bie ©otteéverefyrung ; b. bie sPflid)ten gegen imé fefbft. Aus ber Apoftcl-(5efd)id)te mürben 21 Äafdtel im Originale gelefen. 53ilar Surfoivéfi.

3 to c i í e klaffe*

(Sriiniuius: im Winter pirertnr titulier; im Äummcr |)r»feffor <ßrrtfdjmar.

9 ©timben Sateinifte ©ÿrate.

a) 4 6t. Cicero’s Divinarlo in Caecilium. Livius, 23 Ջ?. c. 34 bid 24 ՃՅ. c. 5.

b) 2 ®t. Sad 6. 53ud) unb ber Anfang béé 7. %. von Virgils Aeneis.

Vereng Phonnio.,

c) 2 6t. ©ranunatif unb Ctercitieu, ivötentlit ein é. Փրօք. Äretftmar.

d) 1 6t. Sallust, ©ir. Wlülíer.

Șprivatlettiire. (Eieero, Siv iu é, Virgil, Cvib.

6 ©t. (Srietifte б^гафе.

2 6t. Comeré Cbț)|Țee. %. 24, 1, 2, 3, 4.

2 ©t. im inter: (Étyropabie, ՋՅ. 3 unb 4. Sir. Winder; ini ©onts mer: Siefelbe 1. %. Șprof. íiretftniar.

2 ©t. ©ramniatií nat Luttmann unb Hebungen im Ueberfe^en aué bem Sentften in’é ßirietifte nad) Dlojl. Serfelbe.

sprivatlectüre. Ab ftnitte aué Comeré 3 i inb c unb Cbljflee, æenopboii’é Ana­

basis, nad) ben 33orf"emrtniffen ber (Sinjeínen.

2 ©t. ^ebräifte ©brate.

©ranimait nad) ©efeniué. Ste gormenlebre bié juin regelmäßigen Verbum. (Sefeniilé Sefebut pag. 312 unb pag. 20—25. Serrer v. ©olbftmibt.

ał

(14)

12 î ©t. ©eutfdje ©brache.

SUffdfce, aile 3 2Sod)en einen, freie SSorträge. ©efd)id)te ber beutfeben giteratur von ihren Anfängen an bid juin Beitaíter ber reformation.

Փրօք. Dr. rötfeber.

շ <օէ. ^olntftbe ©ргафе in 2 Abtheiíungen, verbunben mit ber crfłen klaffe.

2 ©t. ßranjößf^e ©bradée.

»luffade, grammatifd)e Vorträge, ftatarifdje Lecture and bem 2ten‘53anbe von ¿beler tilth roite. $urforifd)c Lectüre cined ©rama’d. *Prof.

Dr. 9íőtfd)er.

4 ©t. 5öíatt)eniatif.

2 ©t. Arithmetik. 6infad)e unb quabratifebe ©leicbungen mit einer nnb mehreren unbekannten ©roßen. Logarithmen unb bereit Safe In. фго=

greffïonen. 3iufed>3indred)iiung. ^ettenbrücbe.

2 0t. ©eometrie. SBieberholung her Lehre von regulärenфоірдопеп, vom Greife unb planimetrifcbe Aufgaben, ©bene Trigonometrie nebft Aufga­ ben. Փրօք. äSilcjetodki.

3 ©t. ©efd)i(hte. S)ie politifcpe unb Murgefcbicpte ber ©riechen bid gum Beitalter Aleyanberd. Փրօք. Dr. rőtfcper.

2 ©t. ȘReligiondunterricbt in 2 Abteilungen, verbunben mit benen ber erfłen klaffe.

® rit te Ճէ1 <t ff <?♦

©ríittíiriuo: im Winter, yrnfeffor ^reifd)mar; im jammer, <frl)r<r /týner.

5 ©t. Lateinifche ©pracpe.

a) 2 ©t. Dvib’d SBenvanbtungen L. П.IV. mit Audlvapí. gebe 5te

©timbe tourbe audfd)ließlich jur Metrik venvenbet.

b) 2 ©է. ՉԱսԱՕ tSäfar. в. G. ւ. I.—Ш.

c) 1 ©t. ©outrode ber ^rivatlcctiire, Gäfar В. С., լ. ii7 in. unb Nepos.

d) 1 ©t. ©rammatif nad) B"mpt.

e) 2 ©t. ©tiliibungen. ©yertitien unb ©jrtemporalien. Lehrer Rechner.

(15)

13 6 St. ©гіефііфе Sfrrade.

a) 4 St. 3;eltöri)Óllá Anabasis. L. И.—III.

b) 2 ©t. ©rammatif паф Suttmann unb Stilübungen nad) SRoflè ?ïn»

Leitung յաս Ueberfe^en auá bem ©օսէքՓօո in’6 ©ricd)ifd)e, П. (Eurfuá.

Յա SS inter: Փրօք. Äretfd)inar; im Sommer: Secret Sreba.

Privatiertüre. Sichrere Stüde au 6 Xenonon unb Arrian, aud) einige аиб фошег’б Cbtyffec.

2 St. ©etttfd)e Spraye.

a) I St. ©rammatit u ad) vor gefegten beutfdjen íDíufleçfluden.

b) 1 St. $reie Sortrage, abmed)felnb mit ber Seurtbeiíung unb 9ïüdgabe ber Ьаибііфеп Arbeiten, bie alle 14 Zage geliefert würben. Serrer Redner.

2 St. фо(пі(фе Sprad)e.

a) ! St. Seetüre аиб форііпбіі’б Nowe Wypisy polskie, pag. 6685.

b) 1 St. ©rammatit unb (Einübung ber $le¡rionáformen nad)poÿlinôti’à (Eícmentarbiid). Serrer $ефпсг.

2 St. ^ranjofif^e Sprace.

©rammatif nad) JQirjel. ílnfangágrünbe unb bie erfłcn 11 Kapitel bid չս ben unÿerfi)hlid)eit Zeitwörtern, wovon jeb оф nur bie beiben crflen (Surfe Ьигфдепоттеп worben finb. Uebcrfefeung аиб bem ©eutfeben ind J-ranjöfifcbe, феііб nad) ©¡(taten, феііб аиб ber ©rammatif, wo»

феиШф einmal, Ucbungen an ber Zafel. Seetüre. Selcmad). 11. unb 12. Sud). 2cl)rer von 9iafoWdfi.

3 St. Slatbematd.

a) Slritbmctif. ՉէօՓոսոց mit ^otenjen, %uá&ieí)ung ber Cnäbrat» unb Äubifwurgeln аиб Zablen unb Sud)fiaben -- Muobrüden, %сфпипд mit Sßurjelgröfjen, Serfürjungen unb SerWanblungen, Cuabratwurjel анб einem Sinom von ber $orm A+]/B. Sejeitbnung ber 2ßurjelgröfien Ьигф Srucbpotenjen unb ՉէօՓոսոց bamit.

b) ©cometrie. Son ber ?lebnlid)feit ber ©reiede unb ben bamit jufam»

menbängenben ©egenflänben. Son ber Sludmeffung berfelben unb anberet grablinigcr figuren. Son regulären фофдопеп unb vom

Greife, ֆրօք. SßilcjeWdti. > .■

(16)

іа

Չ St. 3)lineralogie. õrl)fto^nofíe. Sie Sebre toon ben Arbeit unb Steinen.™*

(Șieognofie. Sie (Śejłeinmaffen ber Srbrinbe unb Sagcrungdi?erbâitniiȚe ber felben. Sefrer getaner.

3 St. (Ș)cograf)Î)ie unb ®cfd)id)te nad) Sd)inibt’ś ©runbrif ber ®efd)id)te, erftem Zbeite. Sie ®efd)id)te ber S3i)(fer ber alten 3Selt bio juin Untergänge bed abenblänbifc^en Sl'aifcrtbtinid. Prof. Dr. Diötfd)er.

2 St. 9îeligiondunterrid)t in 2 Abteilungen.

A. $ür bie 6toangeíifd)=33ereinigten. 3m Winter: ©laubcndlebre, Seetiire unb Srŕíärintg bed Stoangeliumd Siarei. Sebrcr $ефпег. 3m Som=

mer: ^ortfebung ber tríftíicben @laubendíel)re unb jloar, bie Sebre to on Sbrifii Morfon unb 2Sert unb bér d)rift(id)en кігфе. Seetüre unb (Srtlärung ber Apofîelgefd^bte. Sebrer Síréba.

B. Sie faťboltfcben Sd)ül er loaren mit benen ber cr ft en unb ¿Weiten klaffe toerbunben.

2 St. ®efangunterrid)t. SSierftimmige ©efänge. Ser іефпі(фе Sebrcr

Saboivdfi). /

Mierte ÄI a f f e*

(iPrbineriuí : <£* r իr г r ©űlbfd)inii>t.

8 St. Sateintfcbe Sprad)e.

а) 2 St. ^acobd’d Slumenlefe ber Dunnifd)en Siebter, mit Audloabl hexameter unb pentameter.

■Ъ) 3 St. Corn. N epos. Praefat. unb 10 53iograpi)ieiL

c) 3 St. ©ramínatií паф Sumpt. Sie Diegeln toon §. 76 an, Würben burd) paffcube Sieifpicle, юеіфе bie Sd)üler audtoenbig (ernten, erläiu tert. ШпЬІіфе Hebungen unb fcbriftließe an ber Zafel, іоофепіііф ein

¿rerritium. Sebrcr ®olbfd)inibt.

5 et. @гіефі[фе ^ргафе. Sinter: ber <^bmna|ia(tebrer %reba, im Sommer: Dr. ^фЬпЬесВ. Einübung bed еіртоІодіГфеп Zbeiíd ber (Srammatit bid ju ben derbid auf mi ind, паф Luttmann, palm’d Sefebud), mit Audiva()í.

(17)

15tS

15 3 ©t. ©eutfdm ©prad)e.

gm SBintcr : Seljrer g-edmer, im © emmet : Dr. ©d)bnbedf.

a) 1 ©t. ©rammatif nad) 53ecferfd)en ©ruiibfäßen. (9rammaftfd)e 5lnalt)fę nad) Shtfterfiüdcn.

b) 1 ©t. 53eiirtí)ei(urtg ber Arbeiten, meícbe ade 14 Zage geliefert unb tbeiló ju £>aufe, tjeiig in ber klaffe angefertigt mürben unb in ճր=

jäl) (ungen, ©ebilberungen, 53efd)reibungcn unb Briefen beftanben.

c) 1 ©t. ^reie Verträge unb ©eclamirübiingen.

3 ©t. Polnifcbe ©pracbe. ©rammatif nad) форііпёй. ©erlinationen unb (Konjugationen ber unregelmäßigen ßcitmbrter. Sefeübungen unb Uebuiv gen an ber Zafel. ©cbriftlicbe Arbeiten, ©eclamirübungen. Prof.

SBilcjeméft.

3 ©t. SRatbematiŕ.

a) 2 ©t (Kleinentargeometrie bié jur 5luémeffung ber Parallelogramme unb ©reiccte nebfi bem pptbagoreifeben ßebrfatie.

b) 1 ©t. 5lritbmetif. ©ie 4 ©pecicg mit allgemeinen unb entgegengefeț?

ten 3<il)len. ©ecimalbrüdje unb Proportionen. Serrer $ed)ner.

©t. Staturgefebid)te nad) ©tein, ©aé Pfïanjcnreid). Seprer (Solbfcbmibt.

©t. (Seograpbie unb ®efd)icbte. 3m ՋՏinter: Seller (Solbfdjmibt, im ©om- mer: Dr. ©d)bnbecf.

a) 1 ©t. ©ie (£uropäifd)en Sauber mit 5luénal)me ©eutfcbíanby unb ber außereuropäifeben.

b) 1 ©t. ®efcbid)te nad) bottiger. 53on 476 nad) (Kl)ri|li ©eburt big auf big neueren geilen.

2 ©t. 9teligionéunterricbt in 2 5lbtl)eilungen :

A. 3֊ür bie (Koangelifcbbereinigten nach Siegenbein §. 37— §. 108, ©ie

©pruebe mürben erklärt unb auémenbig gelernt, ^n ber 4. ©tunbe mürbe bie bibel getefen. £el)rer @oibfd)inibt,

B. ^ür bie all)olden:

a) 1 ©t. ®(aubenr՝(el)re nad) ^aitmann unb jmar bie ®rfd)ajfung ber

$ßelt unb beé Plenfcben, ber ©iinbenfall unb bag (Krlofungémerf.

b) 1 ©t. 53ib(ifd)c ®efd)id)te nach Rabatt) bié juin Zobe Pîofeé. 53ifar Zurfomgfi.

(18)

IG

2 ©t. ©efangunterridft, Derbimben mit ber britten stafie.

2 ©t. 3eid)cnunteaid)t. Ser te$nif$e Seljrer ©abotodfț.

ff й it ft e & I a ff c*

®rí>inítriu0: ¿Tryter Dűlt Uahűwskt.

8 ©t. 2ateinifd)c ©brache.

a) 4 ©t. Seetüre. S3enefe’d Sateinifdfed íefebucl). p. 1—74.

b) 3 ©t. ©rammatii nad) Sinnet. ֊Jßieberlmlung bed ett)mologifd)en Sțeiid unb bie ©țntar bid §. 76. SSeifýiele aud Söenefe’d Sefebudje.

Siefe mürben ¿upaufe fd)rift(id) überfein unb in ber ©timbe burd)=

genommen. Hebungen an ber Safet.

c) 1 ©t. toöd)ent(id) ein ©ytemborale, iveid)cd von bein Sefirer ¿u $aiife Derbeffert unb in ber ©timbe burcțgenommen tourbe. Sfteniorirübungen, woju ©äße aud Seneíe'd Scfebucí) bénult mürben. 2eí)rer d. 9íaf'otodíi.

3 ©t. Seutfd)e ©brache. 3m hinter: 2el)rer ЗЗгеЬа, im ©ommer: Dr.

©d)önbc(f.

a) I ©t. Sturze Sarfleííimg ber ©afiebre. ©rammatifdje ^lnaltjfe cini;

ger ©íiiefe and ber budival)t Dem ^i^lindfi.

b) 1 ©t. SSeurtßeilung ber Dim ben ©cfmíern alte 14 Sage gelieferten

§luffä6e, to e(d) e grbßtentbcild in 9iad)er¿aí)(imgen beftariben.

c) 1 ©t. ^reie % ertrage unb Seclammibungen.

3 ©t. Șpolnifcbe ©brache.

6tl)ine(ogifd)er Sl)ei( ber (Srammatif. Seelination ber unregelmäßigen Hauptwörter unb Conjugation ber regelmäßigen Bcitivcrter. ®runb?

regeliL SSetfpieíe au d bem dementarbudje von ^oblindfi. Heberfeb jung ber ©ațe aud bem Șpolnifchen in’d Seutfd)cz aud beffeit prattù fcbem Slnțange չս ber (Srammatif. 2cl)ver Don 9iaí'otodfi.

4 ©t. 9îed)enübimgen. Sic geometrif^en SSerhgïtnifle unb Șprofțortionen, fotoeit fie ¿uni æerftânbniffe ber proportions ՛9ted)nungen nőtljig fuib.

æoltflânbige Sehre doh ben ЗЗгйфеп. ^raftifețe Hebungen. íejrer SSreba.

(19)

17

2 Ot. ^rtturßefrfjicbte паф Ötéin. 5)ie ^¡nfeften, ärmer, 5bnpl)i6ien uni)

${քՓօ. Serrer (So(bfd)mibt.

3 Ot. ®eograpl)ie unb @efd)id)te. 51ոքճոցէւՓ: Serrer Rechner, пафЬег 6tő Cftcrn: ber ^robeamtbsSlanbibat Áaulfutí unb feit Ófient: Dr. Офоп*՜

beef. 3m ^Sinter: ®eograpl)ifd)e lîeber(îd)t ber Otaaten béé 5(ltcr- tbumb. 5(lte Q)cfd)id)te. von ben ältcften Seiten an. 3m dominer:

©eograptyic ron ©eutfd)íanb unb $reufifd)=branb"enburgifd)e ®efcbid)te.

2 Ot. 9teíigionbunt'errid)t in 2 5lbtíjei(ungen.

A. . $iir bie Srangeíifcb = bereinigten : im ՅՑԽէօր: Mehrer ^ефпег, im Oommer: Dr. Od)önbetf. ©ie biblifebe ©efdjtdjte beb 51. ©b.- mit balettben bibelfprüd)c-n. ©ab erfte Jyauÿtjlüdf in Sutlers Äated)ibmub.- (9efd)icbte beb 9f. Xb. unb 5lui՝toenbig(erne-n von«

Оргйфеп. ©ab jtoeite ©auptflücf beb Äated)ibmub.

B. S’iir bie ^atbolifen: berb unb en mit ber vierten $íaffe.- 2 Ot. Зеіфепппіеггіфі. S)er ted)uifd)e Mehrer Oabotobtt).- 3 Ot. ^a(iigrapbifd)cr Unterrid)t. ©erfelbe.

2 Ot. ®cfangunterrid)t. ©erfelbe.

ed> Հէ e Ät I a f ք с»

(Թրծւոորէսց: ýíl,rtr Տրրնа.

9 Ot. 2ateinifd)c Оргафе.

a) 4 Ot. blume’b Տոէր1ո1քՓօտ ©ІетеііІагЬиф. 5Íubgeiväí)lte Otürfe aus bem erfreu unb ¿Weiten Ճսրքսճ,. fourni)í aub bem ճսէրււսքՓրո ills

©օսէքՓօ alb аиф umgctebrt; wobei auf genaue Œonftruftion unb auf Erlernung ber b о tab ein gehalten tourbe.

b) 4 Ot. ©ramniatif nad) Sumpt Թ1)ւոօ1՝օցէքՓշր 21)eil unb bie l)aupt- fäd)lid)flen regeln bet Opntajr. ©ie geübteren Офіііег überfeinen tfțeils münblid), tljeils an ber Safei Іеіфіе Ьеиі{фе Oä^e in’ő Satei֊

աքՓօ.

c) 1 Ot. Loci- memoriales. Sel)rer ЬгеЬП;

ճ>

Cytaty

Powiązane dokumenty

anßalt ein, bann wirb feine B'eßerung nur fehr langfam ober bielleid)t gar nicht erfolgen ; benn juerß muß bad Unfraut bertilgt werben, Ьеьог ber SBeijen gebeiben fann,

Cup i dum non ita se dicit, ut sibi tributam velit faculta tem carminis heroic!, sed ut studio rerum Augusti celebrandanim flagrare se calendar. — * Pattern

nem pbtlofopbifd^en ©rfennen unb, паф biefer ©eite bin, wie Адафоп in unferem (Saftmabi, bie wahren Vorläufer ©ofrateß unb fßlatoß finb, iöetrad^ten wir bie Siebe

et propter ea, quae supra dicta sunt et propter verba: JE tenim virtus omnis tribus in rebus fere vertitur.. Quam ob rem facile adducor, ut credam , eum verba:

läge (^rinjipe) ber SBißenfchaften, b. baß cd ber einen nid)t bie ©runbgefege einer anbern aldBafd unterlegt ; fonbern and) in ber weiteren felhőbe ber Bearbeitung iß ein folded

non potuisset non perspicere, qui artes praegravet^ e um dici, qui artium quadam quasi gravitate, h. praestantia, aliorum in artibus virtutem ita deprimat, ut horum

Non solum substantiva, sed etiain adjectiva et numeralia ordinalia, quae ab ad ­ jectivis nihil differunt, significatione adverbiali ponuntur, ita tarnen , ut illorum soli casus

telß einer főiben bie (Snbungen ber Komparation an ben abjectivifd)en Stamm fügen, fo werben aud) biefe Gilbungen in jwei Abteilungen mit jwei Unterabteilungen verfallen,