BIB L IOT E K A
Wydział SkandynawskiInstytutu _ _
B a łty c k ie g o C Q ^ ^ J il w S opocie
S K R I F T E R
U T G 1 T A V
VIDENSKAPSSELSKAPET I KRISTIANIA
1914
I I . H IS " O R IS K -F IL O S O F IS K K L A S S E
2. B I N D
4
K R IS T IA N IA
1 K O M M IS S IO N H O S JA C O B D Y B W A D
A. W. BR0 GGERS BOKTRYKKERIa/s
X9T5
VESTNORSKE MAALF0RE
F Y R E 1 3 5 0
II. SUDVESTLANDSK
1 . R Y G J A M A A L
M A R I U S H yE G S T A D
M ED 5 F A C S IM IL IA
(V lD E N S K A P S S E L S K A P E T S SkR IF T E R . I I . H lS T .- F IL O S . K L A S S E . I 9 I 4 . N o . 5 I
K R I S T I A N I A
I KOMMISSION HOS JACOB D YB W AD
I 9I 5
F r e m la g t i den h is t.- filo s . klasse s m e te d e n I5 d e m a i 1914.
A . W . B R 0 G G E R S B O K T R Y K K E R I A/-S
F y r e o r d .
D e n n e b o ki held fram med aa granska dei » V e stn o rske m a a lfe ri fy re 1350«, som e tte r ei In n le id in g um » L a tin s k s k rift i ga m a ln o rsk maal« (1906) b y rja med »N ordvestlandsk« (1907). D ette a rbeidet um »R ygjam aalet« er daa fy rs te bolken av »Sudvestlandsk«. S idan er det m e in in g i at det skal kom a ein b o lk um dei hordske, se rle g in n h ord ske , og dei egdske m a a lfe ri (» In d re S udvestlandsk«), ein b o lk um islandsk og ein um faeraymaalet.
Som ein s n a rt v il sjaa, er det i denne b o ki teke med m e ir av m illo m - n o rs k og av n y n o rs k e m aalfere enn i u tg re id in g a r fy r r. L ik e v e l er skip- naden i det store og h eile m y k je g o d t den same.
O rd fraa liv a n d e m aalfere er i regelen s k riv n e med ljo d s k rift. H o er i det heile den same som er n y tta f y r r i slike b e ke r fraa same h a n d ; men klanglaus I, m, n og r er h e r s k riv n e U nu tu r (fy rr h l osfr.), og h a lvt k la n g fe r b, d, g e r s k riv n e b, d, § ( fy r r b, d, g). I s lik e heve som b e rre g jeld ord fa n g e t, t. d. s. 92 — 102, og som g je rn e k re v tilv is in g til o rd b e ke r, er lik e v e l av p ra ktiske g ru n n a r b ruka same skrivem aaten som hjaa o rd b o k -fo rfa tta ra n e .
Men baade dette og anna som kje m dette a rb e id e t ved, ly t eg d ry g ja med aa g je ra g re id a fo r, t il dess v e rk e t hev skrid e til ende. H e r berre ein s k y ld ig takk til den arnamagnseanske sa m lin g i K jo p e n h a m n , som gjenom d r. K r . K á l u n d med va n le g beinsem d hev u tla a n t til b ru k i n o rsk rik s - a rk iv u p p h a v s b re v i til 5 av dei m a a lp re v o rn e , som er pre n ta i slutten av denne u tg re id in g i. 3 av deim er a u to ty p e ra sist i boki.
M ars 1915.
I n n h a l d .
s.
S udvestlandet og tils ta n d e t itled fo rn b re v i fra a denne land sliltert * * • * * * • • r
A . M aalfore med en d in g svo ka la r at e, o. R ygjam aal (e tte r f o r n b r e v i ) ...7
§ 15. 1 — 2. « - lj o d b r ig d e t ... 11
3 — 5. <?-ljodar og ljo d b rig d e ved i (j) og f t ... 17
6. pa n , p a t o s fr...20
7. D e t p riv a tiv e p r s e f ik s ... 21
8. H a lv ljo d e n ... 23
9. T v i l j o d a r n e ... 10. E n d i n g s v o k a l a r ...25
11. A d je k tiv a r tik e le n ... 29
12. p og d ...3 1 13. f n og m u ... 33
14■ g , g h ... 34
15- f t , p t ... 34
16. F o rm e r av y m is t s l a g ... 35
(L jo d b ro t 38. V o k a lle n g jin g 38. V o k a ls ty ttin g 43. Ymse voka l- h o v e s i. V o k a lb u rtfa ll 52. V o k a lin n s k o t 55. K o n so n a n tyve rg a n g a r 56. K o n s o n a n tb u rtfa ll 65. K o n so n a n tin n sko t 75. K onso nan tlengd 76. Y m se konsonanthove 77). 17. O r d f o r m e r ... 78
(a. S ubsta ntiv 78. b. A d je k tiv 80. c. Pronom en 81. d. T a lo rd 84. e. V e rb 84. f. A d v e rb 88. g. K o n ju n k tio n a r 88). § 16. S k ilm e rk e fo r ry g ja m a a le t... 89
§ 17. Urn o rd fa n g e t . . . . ... 92
B. O n n o r m in n e s k rift paa g a m alt ryg ja m a a l , ... 102
1. Horn. I l l a ... 102
2. R u n e in n s k rifte r fraa R o g a la n d ... n o S tu tt u t s y n ... 113
M a a lp ro vo r og s k r i f t p r o v o r ... 119 a. R y g s k e b re v fraa m illo m n o rs k t i d ...
b. S k riftp ro v o r . . . . I 2 ^
R e ttin g a r og t i l l e g g ... ... ... ....
A v s ty ttin g a r.
Dei same a v s ty ttin g a r e r b ru ka som i In n le id in g i til „V e s tn o rs k e m aalfore ly re 1350"
(V idensk.selsk. s k rifte r 1906) og i „N o rd v e s tla n d s k " (V idensk.selsk. s k rifte r 1907). H e r er nem nande:
A g d ., A g d e r; A A g d . (A u s t-A g d e r) = Nedenes a m t; V A g d . (V e st-A g d e r) = L is ta og Man- dais amt.
A u s tl., A u stla n d e t i N o rig ; austl. = austlandsk.
Ba., Bam le.
D al., D alb., D alarne sorenskriva rdo m e i R ogaland (S tavanger amt).
De Fine, B e skrive lse o v e r S tavan ger A m t 1745, pre n ta i N orske M agasin, K r.a 1869 Band I I I .
Faer., Faeroyarne; faer., faeroysk.
g h t., gam al-h ogtysk.
gsv., gam al-svensk.
K n , kvenderiam n.
Larsens o ve rsig t, O v e rs ig t ove r de norske bygdem aal a f dr. A m u n d B. Larsen, K r.a 1897.
L i., L is ta (futerike).
Ma., M andal (fu terike ) paa V e st-A g d e r.
M id , laerar T o rk e l M auland.
Mn, m annsnamn, karnam n.
m nl., m idd el-n ederland sk.
m n t , m id d e l-n e d e rtysk.
Nbm , N orske bygdem aal ved H ans Ross (V idensk.selsk. s k rifte r 1905 1909).
N gn, N orske gaardnavne a f O . R y g h .
N o re e n 3, A ltisla n d isch e und altn o rw e g isch e g ra m m a tik von A d o li N oreen. D ritte auflage.
H a lle T 9 0 3 .
N orske E lv ., N orske E lvenavn e samlede a f O. R y g h . K r.a 1904.
N o rve g ia , tid s s k rift fo r det n o iske folks maal og m in n e r. K r.a 1884, 1902, 1908.
n y r., n y ry g s k . pg d, presteg je ld.
R bg., R o b y g g je la g (inn land et i A u s t-A g d e r).
R og., R ogaland (S tavanger amt).
Ross, N o rsk O rd b o g ved H ans Ross.
R y f , R y fy lk e (fu te rike ).
R e id ., R elda l.
Shi., S unnhordland.
Sk., S ka tte m a n n ta l; Sk. 19 e r pre n ta i N orske R egnskaber og Jo rdebe ger fra det 16 A a r- hundre de ved H . J. H u itfe ld t-K a a s , B. I l l no. 4, C hr.a 1898, og Sk. 20 i B I I no. 3.
C hr.a 1894. C ita ti e r e tte r R y g h s m a terialsa m ling til norske gardnam n i rlk s a rk iv e t.
S tav., S tavan ger b y.
utf., u tfe rd a r (av b rev), ogso = utfe rd a v.
V estl., V e stla n d e t i N o rig .
S u d vestlandet og tils ta n d e t m ed fo rn b re v i fra a denne landsluten.
§ i . Med S udve stla n d e t i N o rig e r i denne u tg re id in g i m e in t desse la n d s lu te r: i . S o g n , o: S ogn fu te rik e — so nser som dei y ts te preste- g je ld i H y lle s ta d , S ulen, G ulen, og L a v ik sokn saman med B re k k e sokn av L a v ik p re ste g je ld , og dessutan Jostedal i in d re S ogn, som altsaman er re kn a t il N o rd v e s tla n d e t i m aalvegen (sjaa N V e s tl. § 4). 2. V o s s . 3. H a r d a n g e r (H a rd .) med R a ld a l, som i m aalvegen g je n g m est saman med R y fy lk e . 4. N o r d h o r d l a n d (N hl.). 5. S u n n h o r d l a n d (Shi.).
6. R o g a l a n d (R o g .) == S ta va n g e r a m t; dette u m fa ta r R y fy lk e (R yf.), Jederen (Jedr.), og D a la rn e (D al.) e lle r D a lb y g d e rn e (D alb.). 7. V e s t - A g d e r ( V A g d .) = L is ta (L i.) og M andals am t (Ma.). 8. A u s t - A g d e r (A A g d .), h e r b ru k a um N edenes fu te rik e (Ned.) og Setesdalen (Set.), so nser som B y k le sokn av V a lle p re ste g je ld . D e i in d re b y g d e r av A A g d e r e r ofte k a lla R o b y g g je la g (R bg.). 9. V B a m l e (Ba.), det e r dei b yg d e rn e av B am le fu te rik e , som lig g v e s ta n fo r L a n g e su n d s fjo rd e n . 10. S u d - b y g d e r n e i V e s t - T e l e m a r k ( S V T e l. ) , det er aa segja p re ste g je ld i F y re s d a l (F y r.) o g N issedal (Niss.) med V ra a d a l sokn av K v ite s e id pre ste g je ld L
§ 2. S ud ve stla n d e t i den m e in in g som e r nem nd i § 1 — avgrensa e tte r m a a ltilsta n d e t i vaare d agar — v e rt daa det same som det gam ie G u la tin g la g sunnan fo i F ird a fy lk e , n a a r me tek undan H a llin g d a l og V a l- ders og dei o v a n fo r nem nde b y g d e r i Y S o g n og so B y k le , men le g g til dei nem nde b yg d e rn e i T e le m a rk , og B am le (No. 9 og 10).
§ 3. S om det sidan v e rt paavist i denne u tg re id in g i, er d e r ik k je lite som ty d e r paa, at i tid le g g n o rs k tid hev dei avste fje llb y g d e rn e paa austsida av L a n g fje lli fy lg t S ud ve stla n d e t i m aalvegen, som dei enno g je r
1 B y g d e rn e fra a no. 8 — i o e r stundom cite ra u n der sam nam net A A g d .
V id .-S e lsk. S k rifte r. II. H .-F . K l. 1914. No. 5. 1
2 M A R IU S H Æ G S T A D . H.-F. Kl.
det i m a n g t og m y k je . S am stundes e lle r i endaa e ld re tid h e v v e l maal- grensa ogso paa s je lv e V e stla n d e t g jenge le n g e r n o rd . I so maate kann det v e rta tale um e it S u d ve stla n d i v id a re m e in in g .
§ 4. D et er a a lkje n t at G u la tin g la g — og se rle g fy lk i paa Sudvest- la n d et — i v ik in g tid i i m ange m aatar v a r den m erkelegaste la n d slu te n i N o rig . D e t v a r dei b y g d e rn e som stod i næ raste sam bandet med V e ste r- la n d i, og det e r -— e tte r det som soga m e ld e r — fraa S udve stla n d e t at dei n o rske n y b y g d e rn e i B re tla n d og Irla n d o g paa e y a rn e i V e ste rh a ve t (Island, F æ re ya rn e , H ja ltla n d ofl.) h e v fenge m esteparten av folkesetnaden sin. S tu tt v e g hadde ogso mange sudvestlandske b y g d e r t il dei naemaste la n d i s u n n a n fo r N o rig . Paaverknaden u tanfraa baade fraa ve st o g sud maa daa ogso i dette fo rn e tid e b ile t ha v o re ste rka re he r enn paa dei fleste a ndre stader i landet, og det e r paa fy re h a n d tru le g t at han ogso hev sett m erke e tte r seg i m aalvegen.
§ 5. I den k ris tn e m illo m a ld e r v a r B e r g e n fast bispesæte fraa slu tte n av 11 h u n d r., og S t a v a n g e r i alle fa ll fraa fy rs tn in g i av det 12 h u n d r.
V e d desse bispesæ ti h e v d e r s je lvsa g t a lt fraa den eldste tid i v o re s ku la r til u p p læ rin g av p restar. — I B ergens bispedem e fin n me ogso mange k lo s te r. S oleis i s je lv e b y e n : St. M ika ls k lo s te r e lle r M u n k e liv , skipa u m kr. 1110, N onneseter u m k r. 1146, Jo n s k lo s tre t u m kr. 1200, P re d ik e b re d re - k lo s tre t ( lit at brœàra, ell. û t t ï l brœàra) 1230— 1240, B e rfe ttb re d re - k lo s tre t ( in n at e ll. t i l brœ6ra ) u m kr. 1240. I S u n n h o rd la n d laag L yse - k lo s te r (d o tte rld o s te r t il St. M a ria k lo s te r de F o n tib u s — F o u n ta in — ved Y o rk i E n gland) fraa 1146, H a lsn a fraa det 13 h u n d r. e lle r kanskje f y r r . — I S ta va n g e r bispedem e v e it me ik k je um and re k lo s te r enn St. L a u re n tii k lo s te r paa den eldegam le ko n g sg a rd e n U ts te in . K o r g am alt det e r hev me in g i u p p ly s n in g u rn ; det v e rt fy rs te g o n g n e m n t u m kr. 1280. M en i dette bispedem e v a r d e r 4 kong e le g e k a p e ll: paa den garnie kongsgarden A g va ld sn e s, paa S a urbe (paa R ennesey), H u s e b y (i V a n se paa L ista ), og i E ike rsu n d (det garnie E ikundarsund).
§ 6. M ange sto rm e n n e r i m illo m a ld e re n aatte heim a i denne lands- lu te n paa g a rd a r som S tedje, K v a a le o il. i S o g n ; R o g n og F in n e paa V o s s ; S paanheim og A g a i H a rd a n g e r; S te d le og G je rd e i S u n n h o rd la n d ; H e im - nes, H estbe, T o lg a , E idsa o g S ole paa R o g a la n d .
§ 7. D e t garnie E g d a fy lk e (V e s t-A g d e r, A u s t-A g d e r med R o b y g g je la g ) maa — likso m V T e le m a rk og S V T e le m a rk — i e ld re tid e r ha v o re m e ir tu n n g re n d t enn a ndre stader. A g d e r hev si h is to ris k e s to rtid i v ik in g tid i.
I den tid i h e v det v o re baade k o n g a r og s to rh o v d in g a r i desse b y g d e r — H a ra ld den g ranraude, V ik a r, K je tv e , 0k s n a -T o re — , og m illo m landnaam s- m ennerne paa Isla n d er d e t n e m n t m ange sto rm e n n fraa A g d e r. E tte r
1 9 1 4 - N o - 5 - V ES TN O R S K E M A A L F 0 R E F Y R E I 3 5 O. I I . 3
kriste n d o m en v a r in n fe rd , h e y re r me lite urn tils ta n d e t i denne landsluten 1, og i m illo m a ld e re n fin n me k o rk je b y a r e lle r k lo s te r paa denne kanten av landet, so d e r hev k n a p t v o re andre kultursaete enn ko n g sg a rd a rn e paa T ro m a o g N id a rn e s. L ik e v e l synest fo lk e t i E g d a fy lk e — likso m i T e le m a rk — gjenom a lle tid e r ha h a v t m e ir sans fo r aandsarbeid, se rle g fo r d ik tn in g , enn fo lk annarstad i landet. Setesdal og vestluten av T e le m a rk, som me ogso i denne sam anhengen t il deils kann taka med, er den dag i dag den beste heim en fo r n o rsk fo lk e d ik tn in g . — D e t naemaste Iaerdoms- ssete som dei i desse b yg d e rn e künde sekja i den e ld re m illo m a ld e r, v a r S ta va n g e r. F o r a u stb yg d e rn e laag S kien naemare, men denne b yen e r lite um tala fy re 13 0 0 ; i naerleiken laag G im s e y b e n e d ik tin -n o n n e k lo s te r (fraa u m kr. 1150). I k y rk je le g v e g h e y rd e E g d a fy lk e t t il S ta va n g e r bispe- deme.
A v T e le m a rk i, som paa g ru n n a v m a a lfe re tilstan d e t i vaare d agar fo r dei sudvestlege b y g d e r s itt vedkom ande h e r er re kn a t il S udvestlandet (sjaa § 1, 10), h e y rd e F yre sd a ls p re s te g je ld — likso m K v ite s e id og mesta h e ile N e d re T e le m a rk — i m illo m a ld e re n t i l O slo b ispedem e; h it h e y rd e ogso Bam le. N o rd a u s t-T e le m a rk (T in n , S e lg jo rd , H ja rtd a l, L a a rd a l, V in je , og L itle h e ra d s sokn i N e d re T e le m a rk ) h e y rd e t il H a m a r fra a 12 h u n d r.
I 1537 v a rt he ile T e le m a rk la g d t i l O slo bispedem e. I 1631 v a rt O v re T e le m a rk u ts k ild og lagd t il S ta va n g e r bispestol, som i 1682 v a rt flu tt til Ivristianssand. F ra a 1863 h e y re r h eile T e le m a rk t il K ristia n ssa nd s bisp e deme.
§ 8. M ed u m syn t il m a a lfe ri paa S udvestlandet i v a a r tid v il upp- Iy s n in g a r v e rta gjevne e tte r som u tg re id in g i s k rid fram . F ie r skal b e rre nem nast at desse m a a lfe ri er m y k je vokalske og hev ei sers g re id ljo d - fe rin g (a rtik u la tio n ). I dei in d re b y g d e r e r d e r ik k je lite tv iljo d in g av gam ie v o k a la r. A lle hev dei det ve stn o rske kje n n em e rke , at g n o rs k a i open u tljo d v e rt handsama paa same maaten e tte r gam all la n g s ta v in g som e tte r stu tt. F ra a o g med S ogn t i l o g m ed L is ta held denne a uppe sin a -kla n g — likso m paa Isla n d og F sereyarne — (droym a, fa ra ), men le n g er aust v e rt han ę e lle r 9 paa lag likso m paa N o rd ve stla n d e t (drgymę, fa rę Set.). E n d in g a r paa i og u fe ile r 0) um fram a fin n me m ange stader.
L jo d u tja m n in g a r e tte r ja m v e g ts lo g i, soleis som i austnorsk, er i det h eile u k je n d e anna som undantak i n o k re ein skild e heve. y-fengen e lle r m o u il- le ra u tta le av g n . II og n n — av gn. n n og r n — soleis som paa
1 Paa O la v den heilage si tid e r um tala ein m e g tig mann E y v in d u ra rh o rn fra a A ust- A g d e r. P rofessor Magnus Olsen m e in er at han e r s k y ld t med den E y v in d , som er nem nd i den fo rv itn e le g e ru n e in n s k rifti paa O tre n e sste in e n ; sjaa sprogl. og hist, a fh a n d l.
viede S. B ugges m inde, K r.a n ia 1908, s. 8 flg.
4 M A R IU S H iE G S T A D . H.-F. Kl.
N o rd v e s tla n d e t og i mange austnorske bygdem aal e r sameleis u k je n d aa kalla. Sume stader e r u ttalen U og n n ; men m ange stader hev gn. II v o rte ddl, h e r s k riv e d l (k a lla > ka dla ) — b e rre n o rd i N o rd h o rd la n d
__t medan gn. r n hev v o rte ddn, h e r s k riv e dn (h o rn > hodn) likso m paa Isla n d og Faeroyarne, men i N o rig med k la n g fe r d l og dn. K a k u m in a l uttale av gn. I (!) fin s t b e rre austlengst i m aalvaldet fraa og med D y b va a g t il L a n g e s u n d s fjo rd e n ; gn. r 6 v e rt allstad u tta la r eher t, so naer som paa e it lite s tro k i den o y s tre luten av Bam le, d e r u ttalen e r l (i b o y g jin g r d : spxxrde). M a n g e av dei Ijo d h e v i, som s e rm e rk je r m a a lfe ri paa Sudvest- landet, lin n me ogso paa Island og Faerayarne. M ed u m syn paa o rd b o y - g jin g hev dei sudvestlandske m a a lfa ri fy lg t m aavokstren annarstad i landet.
S u b s ta n tiv i hev soleis paa dei fleste stader in g i ka su sb e yg jin g . B e rre i e it p a r b y g d e r in s t i S ogn, og so i N o rd h o rd la n d , paa V oss og i V a lle i Setesdal hev m aalet enno se rskild e fo rm e r fo r d a tiv. O rd fa n g e t paa Sud- ve stla n d e t e r r ik t og b e r m ange m e rke e tte r gam all k u lt u r 1 2 3.
§ 9. A v up p h a vle g e fo rn b re v , fraa den eldste tid t i l og med 1350, e r d e r i D ip l. N o rv . fraa h e ile S ud ve stla n d e t — b ya rn e B e rgen og S ta va n g e r m edrekna —• 278. U m fra m desse er h e r m edteke 7 bokstav- re tte a v s k rifte r og ein u p p h a v s v a ria n t t il I I 77 s. T ils a m a n 286 b r e v 8.
A v desse e r 121 fraa b y g d e rn e , og 165 fraa dei tv o nem nde b ya rn e . I sume b re v stend det ik k je k v a r dei e r u tfe rd a ; i dei fleste slike hove s y n e r in n h a ld e t heim staden, og elles er det gjenge fra m e tte r rim e le g t skyn.
F ra a S o g n — sjaa sid. 1 o v a n fo r — hev me 29 b re v ; det eldste e r s k riv e i 1307— 1308 (D. N. I I 92).
F ra a V o s s er d e r 43 b re v , det eldste fra a u m k r. 1300 (D . N . I I 60).
M illo m desse b re v i er ogso re kn a v o k s ta v lo rn e fraa H o p re ksta d u m kr. 1300 (D. N . X I I I 2), og sameleis D. N . V I 167 fraa 1343 (S chnabels a v s k rift), som synest paalitande.
1 U p p ly s n in g urn sudvestlandske m aalfore i va a r tid fin n ein i : N o r s k e b y g d e m a a l ved H ans Ross (Nbm) i V id.selsk. s k rifte r, K r.a n ia 19 05— 1909, serle g b o lk X I I I — X V I I . S tu tta re y v e rs y n i O v e r S i g t o v e r d e n o r s k e b y g d e m a a l a f D r. A m u n d B. Larsen, K r.a n ia 1897, s. 61 — 79; N o r s k G r a m m a t i k a f Iv a r A asen (Aasen gr.) § 362 — 367.
E in skild e m aalfore e r s k ild ra i : P r o v e r a f L a n d s m a a l e t i N o r g e a f Iv a r A asen, C hr.a 1853. H e r cite ra etten „A n d e n u d gave" ved D r. A m u n d B. Larsen, K r.a 1899.
O p l y s n i n g o m B y g d e m a a l e n e i S o n d h o r d l a n d a f C hr. V idsteen, B erg en 1882;
O p l y s n . o m V o s s e m a a l e t a f d. s., B e rg e n 1884; O p l y s n . o m B y g d e m a a l e n e i H a r d a n g e r a f d. s „ B erg en 1885; M a a l e t i S o g n e , e it egdsk bygdem aal, ved P e te r Lunde, O slo 1913.
F raa m esta alle b yg dem a ali hev eg s jo lv g jo r t u p p te ik n in g a r eller hev up re n ta maal- p ro v o r, som innfodde he v s krive .
2 A lie c ita t som b y r ja r med ro m a rta l og he v va n le g t ta l b a ke tte r, g je ld i u tg re id in g i urn no rsk sudvestlandsk D i p l o m a t a r i u m N o r v e g i c u m , naar ik k je o n nor kje ld a er nem nd.
3 V idlsse, som £ylg je r e it h o vudbrev, e r saman med h o v u d b re ve t re kna fo r e it brev.
I 9 I 4- No. 5. V E S T N O R S K E M A A L F 0 R E F Y R E I 3 5 O . I I . 5
F ra a H a r d a n g e r er d e r u b re v ; av deim e r det eldste fraa 1293 (D . N . I V 6). M illo m desse b re v i er de r ei arnam . a v s k rift e tte r upphavs- b re v (D. N. I I 112, 1312).
Fraa H o r d a l a n d h e v me 11 b re v , d e rim illo m e it fraa 1343 (D. N.
X V I I I 15), a vs k riv e av A . C h ris tie 1.
F ra a R y f y l k e hev me 19 b re v ; det eldste er fra a 1301 (D . N . I V 50).
F ra a J e d e r e n og D a l a r n e er d e r b e rre 2 b re v , det eldste fraa 1307 (D . N. I V 71). E it tr id je b re v I I 286 (O gna 1347, utferda av Stavanger- bispen G u tto rm ) er re kn a t il s ta v a n g e rb re v i.
F ra a V e s t - A g d e r (L ista o g M andal) hev me 2 b re v , det eldste fraa 1292 (D. N . I 81). E it tr id je b re v I 291 (S yg n e 1344, utf. av stav.bispen G u tto rm ) er re kn a t il s ta va n g e rb re vi.
F ra a A u s t - A g d e r og S e t e s d a l er de r 4 b re v, noko tvilsa m e med um syn paa heimstad.
F ra a V B a m l e og S V T e l e m a r k e r d er ik k je n oko b re v fraa gn o rsk tid . F ra a T e le m a rk d ie s er d e r 7 b re v , det eldste fra a 1317 (D. N . I 152).
D e i e r ik k je m edrekna her, og h e lle r ik k je b re v i fraa fje llb y g d e rn e Num edal, H a llin g d a l og V a ld e rs — e tte r fy lg d 2, 4 og 3 0 2 b re v.
U m fra m dei nem nde 121 b re v fraa sudvestlandske b y g d e r hev me b re v i fraa B e rg e n og S tavanger. E tte r a lt som fy re lig g , kann det i desse b y a rn e ik k je ha laga seg t il noko serskild e b ym aal fy re 1350 eher i g n o rs k tid ; m en fo lk e t d e r h e v ve n te le g tala ym se bygdem aal. F ra a B e r g e n h e v me 89 u p p h a vsb re v fra a g n o rs k tid og 2 arnam . a v s k rifte r e tte r upp- h a vsb re v, tils . 91 b re v, det eldste fraa 1280 (II 69, e it n o rs k s ty k k e i eit lat. brev). U m fra m desse 91 b re v i e r d e r elles ogso e it fraa 1266 (II 13), m en det e r utferda av stavangerbispen T o rg ils og e r d ifo r rekna til S ta va n g e r. B re v i fraa bergensbispen H aakon (1337—1341) er ik k je medrekna.
F ra a S t a v a n g e r b y re k n a r me d e r e r 72 u p p h a vsb re v og 2 arnam . a v s k rifte r, tils . 74 b re v . M edrekna i dei 74 er D . N. I I 13 (B ergen 1266, utf. av stav.bispen T o rg ils ) I 291 (S j'g n e 1344, utf. av stavangerbispen G u tto rm ) og I I 286 (O gna 1347, utf. av d. s.) og endeleg II 77 b (upp- h a v s v a ria n t til I I 77).
F ra a b ye n S k i e n e r d e r 13 b re v , og det eldste av deim er sk riv e 1303 (D . N . I 95). Men desse v il det hova betre aa um handla i ei ut- g re id in g urn austlandske m aalfore.
1 A v s k rifti, som e r paa B ergens museum, e r b o k s ta v re tt og maa i de t heile vera paa- litand e. Men a v p re n te t i D ip l. N o rv . he v m ange v illo r.
2 T i l va ld e rs b re v i e r ogso re k n a X I V 4 (1340), d e r skrivem aate n Stceidi (0 : Sted(i) i S lid re ) hev fre ista u tg je va ra n fie t il aa le g g ja b re v e t t il S tedje i Sogn.
6 M A R IU S H Æ G S T A D . H.-F. Kl.
§ io . S om ein ser av § 9 h e v me ik k je h e r m y k je gam ie b re v aa b y g g ja e tte rre kn a d e n paa. D e t eldste av alle b re v i e r det fraa 1266 av T o rg ils , bisp i S ta va n g e r. I dette b re v e t b e r s k rifti ty d e le g v itn e s b u rd um tre n d s k p a a v e rk n a d ; men s k riv a re n hev b ru k a la tin s k v fo r ags. y, som v a r vanlegast i tre n d sk. M ed u m s y n paa m aalet i dette b re v e t er paaverknaden m in d re ; h a fu m e r fu lla ei tro n d s k fo rm , men elles e r u- Ijo d b rig d e t av a g je n o m fe rt; m ilio m e n d ing a rn e e, 0 (%, u) og vokalen fy re a a t e r d e r fo r det meste ljo d s a m h o v e ; m en dei m ange m erke le g e undantak i det stutte s k riv e t — e n g e sender x v e r ity Lendom^ legiom 10 s itio m xo bysko2>i.e m onnom 4 (soleis hds., ik k je m onnum som i D . N .) staJfesiou (ikkje stad- som i D . N .) vo ru m -0 (ik k je vorom som i D . N .) — s y n e r at re g e le n fo r ljo d sa m h a ve t h e v v o re fram and fo r s k riv a re n , og at hans eige m aalfere, som me sidan skal sjaa e r ry g s k , h e v tre n g t seg Ira m re tt som det er. N o k o det same som med dette b re v e t er det m ed m ange a n d re fraa S udvestlandet. D en tre n d ske m a a l t y p e h e v ik k je vu n n e slaa seg h e ilt fram her. D en starste h in d rin g i v a r visseleg at tra n d ske n vanta
? (-ljodbrigde av ö, som maa ha v o re g je n o m fa rt i alle vestlandske m aalfare aa k a lia 1. D e t m a a lm yn stre t som hev sterste ro m e t i m esteparten av dei g n o rske ve stla n d sb re vi, e r det n o r d v e s t l a n d s k e . O rsa ke rn e t il dette skal me kom a næ m are in n paa i u tg re id in g i urn dei sudvestlandske m aali u ta n fo r R ogaland. H e r fæ r me n e g ja oss med aa nem na at d e r v a r e it s te rk t samband m ilio m N o rd v e s tla n d e t og B ergen, at e tte r m aaten e r dei fleste g n o rske b e rg e n s d ip lo m i paa n o rd ve stla n d sk, o g at det s jo lvsa g t maa v e ra um (via) B ergen, hovudstaden paa V e stla n d e t, at dette m a a l
m y n s tre t h e v b re id t seg u ty v e r. A t n o rd ve stla n d ske n av alle vestlandske m aalfore stod næ rast tro n d s k e n hev v e l ogso v e rk a med. I slu tte n av det 13 h u n d r. v a rt det, h e ist i det kongelege ka n ce lli, d e r k le rk a rn e f y r r hadde s k riv e k v a r s itt m aalfore, ei stem na b u rt fra a dei re in e d ia le k tm y n s tri t i l ei sam form , som fo r tid e b ile t 1 323— 1350 e r s k ild ra i K o n g . s. 8 — 10 fo r k o n g e b re v i sin p a rt. D enne fo rm i, som ein künde k a lla g n o rs k kancellim aal, lig g im illo m tro n d s k og no rd ve stla n d sk, og s k il seg u t fra a baae m est vea det at ho h e v p a rtie lt M -ljo d b rig d e av a. I mange vestlandske b re v maa m aalet næmast re kn a st til kancellim aal. I det he ile er det dei tv o s k rift- m y n s tri — n o rd v e s tla n d s k og ka n ce llim a a l — som rik je r i sto rm e n g d i av dei sudvestlandske fo rn b re v i. M en m y k je sjeldan hev desse m y n s tri v o re n o g je fy lg d e . F o rm e r fraa det eine b la n d a r seg stundom in n i h itt, og fo rm e r fraa m aalfere, som til deils kann skje ra h e lle r s te rk t u t fraa m y n s tri, s p re n g je r seg ofte in n im illo m . A v denne g ru n n e n kann det h ova aa tala
1 U m undantak v e r t gje ve u p p ly s n in g sidan, mest i u tg re id in g i um I n d r e - s u d v e s t l a n s k (IS V e s tl.).
1914- No. 5- V E S T N O R S K E M A A L F 0 R E F Y R E 1 3 5 0 . I I . 7
um e it v a n le g t v e s t l a n d s k d i p l o m m a a l som e it samnam n paa dei mange d ia le k tfle k k u te a v b rig d e av u p p h a v le g n o rd ve stla n d sk e lle r kance llim a a l. D e t er sjo lv s a g t at me ogso i dette slag b re v kann fin n a v e rd fu lle u p p ly s n in g a r um sudvestlandsken, m ed d i me maa tru , at o rd le id in g , u n d e rla g av ord - fa n g og m ange o rd fo rm e r ogso i desse b re v i e ig heim a paa S udvestlandet.
M en noko h e ilt og k la a rt bilaete av den gam alnorsk, som maa lig g ja t il g ru n n fo r m a a lfo ri no, g je v desse b re v i ikkje .
§ i i . T i l lu k k a fo r maalsoga e r lik e v e l ik k je alle b re v i s k riv n e e tte r s lik e m e ir aalm enne m yn ste r. D e r er ogso s k riv a ra r som v ik u t fraa s to rve g e n o g b ru k a r m a a lfo rm e r som paa ein so m e rke le g maate h o v e r saman med b ygdem aali i va a r tid paa desse ka n ta r av landet, at det kann ik k je ve ra tv il um at me i desse b re v i hev fo r oss gam le sudvestlandske m aalfore.
D e t er daa slike b re v som i dette sam anheng fo r oss feer det storste v e rd og som maa v e rta lag d e til g ru n n fo r e tte rra kn a d e n , medan fo rm e r fraa andre b re v ogso maa m edtakast, naar dei kann v e ra t il u p p ly s n in g .
S om denne u tg re id in g i v il visa, er den m aaten som e n d ing svo ka la rn e e og i, 0 og u v e rt b ru k a paa, e it av dei frem ste k je n n e m e rk i til aa s k ilja u t m aalet i desse b re v i fraa dei m a a lfe ri som t i l dessa hev v o re emne fo r v a a r g ra n s k in g — m aali i T ro n d e la g og paa N o rd v e s tla n d e t. I det store og he ile er re g e le n i dei ty p is k e b re v i fraa S udvestlandet den, at desse v o k a la rn e ik k je ja m n a r seg t il e tte r (stom n)vokalen i fy re v e g e n , m en er jam naste eins, anten e e lle r i, anten o e lle r ic. O g endaa um me h e r fin n ty p is k e s k rifte r, de r e og i, e lle r o og u re g e lre tt s k ifte r i endingar, hev dette ljo d s k ifte sin g ru n n i tilh e v e , som ik k je hev n oko aa g je ra med v o ka le n i s ta v in g i fyre a a t, m en ly d e r a ndre lo g e r. M ed andre o rd : h e r e r i k k j e l j o d s a m h o v e m illo m e n d in g s v o k a la r og v o k a la rn e i s ta v in g i fy re — naar me tek undan n o k re y v e rg a n g sm a a l, som kann hava det i sume hove, m en ik k je g je n o m fo rt i alle.
Me v il daa fy r s t taka fo r oss dei m a a lfe ri, som e r h e ilt utan ljo d - sam hove.
A . M a a lfo r e m e d e n d in g s v o k a la r a, e, o. R y g ja m a a l.
§ 12. I den arnamagnseanske s a m lin g i i K je p e n h a m n fin n me m illo m dei gam le p e rg a m e n tb re v i fraa S ta va n g e r e it d o ku m e n t som er u tfe rd a i tv o u p p h a vsb re v, baae dagsette den 26 ja n u a r 1 3 0 5 : A m . fase. 30, no. 10 og 11.
E i s a m a n lik n in g i m aalvegen m illo m desse b re v i er fo rv itn e le g og u p p lysan d e um m a a ltilsta n d e t paa denne kanten av la n d et u m kr. 1300.
M A R IU S H Æ G S T A D . H.-F. Kl.
Me v il d ifo r setja deim h it. N o. i o (77 b) er p re n ta e tte r ei a v s k rift eg tok av u p p h a vsb re ve t i 1 9 0 5 ; no. 11 e r a v p re n t av D . N. I I 77 (77 a), saman- halde med e it fo to g ra m (i n o rsk R ik s a rk iv ) av u p p h a vsb re ve t. U p p lo y s - n in g a r e r p re n ta med antiqva.
A m fa s c . 3 0 , n o . r i ( = 7 7 a):
J n nomme d o m in i amen. E k ln g im u - n d r korsbroâer j staw angre hafande a lla m in a sam vitzku fia s e m g u d h e fir g e fit m er | 2* sua sem f a er ek være lie ill % vsiuker. g e rir ek m itt testamen- tum gude t i l lofs % d y râ a r heilagre k irk m tü w ird în g a r s ia lfu m \ 3 mer h l synda a flaustna % salo h ia lp a r.
f y r s t at ek gæ f guâe salo m in a j w a lld . % kys ek m er p a r læghstad sem m in v ird u | 4 læghe h e rra k e till biskup j staw angre 1 korsbrôâr géra r a â f in r . gæ f ek t i l kumunsens 1 sta
w an gre sex m onaâar matabol. % twa lute | 5 h a lfs m o n a â a ra m ata bols 1 harnre j h y s fy râ i. sex spanna bol smærs % n æ fra b y râ i j steînslande a f a t t nesi. J barka sua | 6 m y k it sem ek a j . b ok skolu m in ir æ rfin g iu r lepysa barka a ftr m j fu llu m a urum . t o lf a u ru m brendom h u e rt monaÔa- matabol e f fretm | 7 h k a r. skolu kors- brœâr j staw angre h a lld a vpp f i r i r f e t t a solem pm ter m in a â rtiâ . As- m u n d a r broâor m ms. fo r a lld a . si- g u râ a r ok j 8 fo rg e ir s a lla r a e in n dagh % j einum salotiâum . w a le n tin i messo dagh skolu ftæ r h a lld a z t % lata k ly c k ia e in n i klocko t i l solo | 9 tiâa.
let ek fessa m in a g io f v s kip a n læsa f i r i r m in u m virâulæ ghum h e rra katle biskupi 1 staw angre, % h e n n i sam- f y c k i ek f i r i r honom. | 10 v il ïk at m in n h e rra biskup j staw angre % h e rra
A m f a s c . 30, no. 10 ( = 77 b).
J n n o m in e d o m in i amen.E k in g im u n d r korsbrodr j stauangre hafande a lia m m a samuizko f a s« m gudt lie fe r gefcet mer sua seem f a | 2* cen cek veere h e il % vsiuker gerer m it testamen- tum g u d i t i l lofs % t i l d y rd a r heilagre k irk m t i l v y rd in g a r. sialfo m mer t i l syn j 3 da aflausna v h ia lp a r. fy r s t at cek goe) g u d i sal m in a 1. vald. % kys cek m er f a r Icegstad soem m in v y rd y uloeger a h e rra | 4 k e th il byskop 1 stawangre % korsbrerdr gera ra d fire.
Gcef cek t i l kumvaunsens 1 stawangre siex m anadarm atabol % tu a l u ll | 0 h alfsm anada r m a t bols 1 hanire j hysfyrde. v i spanna bol smers % ncefra byrde 1 steinslande. a fathnese \ 6 J barka sua m y k y t seem cek a. 1. % skolo m in e r e rfin g ia lepysa barka apter meet) r fu llu m a u ru m x i i a u ru m breen- dom h u e rt m anadarm ata | 7 bol w f f e im lik a r . Skolo korsbreedr0 J sta
w angre h a łd a vp f y r e r f e tta solcemp- m te r m in a a rtid . osm undar brodor m in s I 8 f o r a ld a s y g u rd a r % fo rg e ir s a lla r a em dagh. % 1 einom d saloti- dom. v a le n tip i mcesso. dagh. skolo feer haldazst. % \ 9 la ta k ly k k y ia einne klokko t i l salotida. L e t cek feessa m in a g io f % skipan. Icesa f y r e r m i
nom vyrdulcegom h e rra kathle | 10 byskopee 1 stawangre % henne sam- f y k te cek f y r e r honom v il wk at m in h e rra byskop j stawangre. % h e rra
* H e r b y r ja r 2 ra d i i upphavsb reve t. H e r b y r ja r 2 ra d i i upphavsbrevet.
V E S T N O R S K E M A A L F 0 R E F Y R E I 3 5 O . I L 9
1914. N o. 5.
abote j r ts te in i wda a n n a r h u a r abote 1 rtsteine \ 11 w dr a n n a r h u a r j>eira e f e ig hi mwcgho bader j M a fie ira cef eigi mcego badr. 1. h ia vera.
vera, wda \ 11 talm azt j nokorom lu t, cedr talmazst. 1. nokorom lu t. fu lg e re fu llg e ri fie tta m itt testamentum t i l fie tta m it testamentum kum m uneno w w en lw g ra r w ig n a r komuneno j sta- 1 stauang | 12 re t i l cefenlegrar eignar w an gre f iu lh k u | 12 skilorde sem maeÓr fiu ih k o skilorde sami a dr v a r a dr v a r sagt v n d ir f ie ir i p in u sem sagt. v n d r fie ire p m o sami p au an ne r p aw an ne r h a fa v id r lagt % heilagher h afa v id r lagt. % \ 13 heilager fcedi fsedr h a fa sam fiykt | 13 J k ir k iu log- h a fa sam fiykt t k ir k iu logonom fieim h un um fieim sem eighi hałda fia t er scem eigi h ałda fia t er h u w r yerer.
hue r g e rir a sinum sidaztum daghum a sinom sidozstom doghom a f sino a f s in u godo f i n r saal sin a .g e rd i ek | 14 godo fiy re r | 14 sal sina. Gerda cek fie tta m itt testamentum j stawangre. fiedta m it testamentum, 1. staw angre fia er h d it v a r / r a b u r d ar Ud w a rs fia er h d it v a r f r a b u r d a r tid vars h e rra ih u x p i m. vw ttra ccc vw ttra h e rra th u x p im . vaetra v c c c | 15 « firn
•?. fir n v w tr \ 15 daghen nesta e ftir vceier. daghen nesta epter c o m te m o - conuersionem sancti p a u h . fiessom nem san d i p a u h ficessom m annom 1, monnnm M a vevandom s ira Jonę M a rcerandom s ira lone blondo swa blandu. s ira o nnulfe. baarde brent- onnolfe. harde | 16 bramt s y lfr. s ira s y lfr | 16 s ira fiorgylse, symone spwng, fiorgylse. simone speng. albinne a a lb ir n i a sunde, % fio rg e ir i g a rd a ra sunde % morgom odrom godom w on- s y n i % m orghum odrum godom mon- nom 1 t i l s a m mt.hnisbm dai at \ num ok t i l | 17 s a m ritn is b u rd a r at cengomt se mazscemd a ficessare m inę engom se wfazsemd a fiessare m in n i 9* o f s k ip a n % sam fiykt, fias* scetta cek g io f, skipan, % sam fiykt fia setti ek fi™ fie tta b re f m it tn s ig li | 18 mcedr firm fie tta b re f m itt | 18 J n s ig ll w j m siglom fyrern cem pd ra m anna.
O gso s k riftte ik n i er t il deils u lik e . 77 a s k riv p, r , 2 (o k ); 77 b : p, p , V- Baae b re v i g je r skiln a d m ilio m f og s, r og i, som det h e r ik k je e r teke um syn til.
§ 13. Me se r straks at no. 11 fy lg je r det u rnredde vanlege m y n s te r i vestlandske b re v fra a denne tid i og fra m e tte r med t. d. p a rtie lt M-ljod- b rig d e av a (m orghum , m onnnm , odrum , men daghum, B la n d u ), f t 1 o rd som a ftr , e ftir , vanlege fo rm e r som sicgurd-, wda, f i l i i , fia ei konj., og Ijodsam heve m ilio m e og i, o og u i e n dingar liksom i tre n d s k o &
no rd ve stla n d sk. M -ljo d b rig d e t e r d ie s g je n o m fe rt noko v id a re enn v a n le g ; me kunde venta adrum fó r odrum. L jo d s a m h e v e t er h e lle r ik k je s te d ig g je n o m fe rt, med di s k riv a re n m. a. hev e .e tte r y i s ta v in g i fyre a a t i fio r-
a Soleis hds. (d ip lo m a ta re t he v m a nada r).
h Soleis hds. (i d ip lo m a ta re t e r j g lo ym t).
o korsbcpór hds. d einonom hds. ° bpe hds. 1 at cengom e r i hds. s krive tvo go n g e r. S Fram- fo r pa hev hds. p tta , som e r u n d e rp rik k a (skal gaa ut).
I O M A R IU S H ^ G S T A D . H.-F. Kl.
gylse og etter u (gute, U te o il.). U v a n le g t e r m onadar gsg. M a a lfo rm i i no. i i v e rt soleis aa re kn a t il kancellim aal, men p aaverka (flekka) av e it m aalfere som maa ha h a v t m e ir tt-ljo d b rig d e o g som med u m syn paa e n d in g s v o k a la r maa ha h a v t e e tte r u {e 5 gg.; i i gg.) og y i fy rre sta vin g , og soleis ik k je v a n le g tro n d s k ljodsam hove. N o. 10 s k il seg ty d e le g ut. H e r er w -ljo d b rig d e t av a g je n o m fo rt, jf r . t. d. a stdozstom doghomls med a sidaztum daghum i no. 11. H e r e r ogso ljo d b rig d e av ä i osm undar- (i no. 11 asm undar); h e r e r fo rm e r som sygwrd, sedr, fy r e r , ßa en k j. M ed u m syn t i l palatal o g g u ttu ra l e n d in g svo ka l v ik no. 10 u t fraa alle dei m aalfore me f y r r hev u m re d t. I staden fo r ljodsam - he ve hev me h e r re g e lre tt e og 0. N o k re u ndantak e r d e r sagte: hdUu V ith m s b u rd a r16 eigin -13 og u n d e rle g n o k g ud i2 (2 gg.) og U t k , d e r no. 11 lik s o uventande hev gude og U te, men desse a v v ik er ik k je anna enn fy lg ja av s v a g in g m illo m u lik e fo rm e r som p a a v e rk a r k v a ra n d re in n b y rd e s ; m erkande e r det at baae b re v i h e v e e tte r u i det heim slege nam net sundelü , gardsnam n i R y fy lk e . M en i det h e ile e r e n d ing svo ka la rn e e og „ i no. 10 so v e l g je n o m fo rd e at det saman med det sto d t gjenom - fo rd e z t-ljo d b rig d e fra m fo r halden u g je v m a a lfo rm i i dette b re v e t ein h e ilt annan s v ip enn no. 11 h ev. D e r e r ogso m illo m m aalet i no. 10 og m aalet i no 11 fle ire andre s k ilm e rk e 1, som sidan skal ve rta um redde paa s itt ro m i u tg re id in g i; men d e t som o v a n fo r er nem nt, s e rle g um w -ljo d b rig d e t og e n d ing svo ka la rn e , e r n o k til aa syna oss at me h e r hev fo r oss e it vestlandsk m aalfore av e it anna slag enn nord ve stla n d ske n .
U m me ik k je hadde m e ir m in n e s k rift a tte r i dette m aa lfe re enn b re v e t no. 10 fra a S ta va n g e r, v ild e det lik e v e l ve ra rim e le g t aa d raga ut, at det s y n e r fra m e it m aalfere i det gam le R o g a la n d e lle r R y g ja fy lk e . F o r m aal- fo re t i vaare dagar i R y fy lk e , paa Jederen og sumstad i D a la rn e (til d e ils oo-so i H o rd a la n d )2 v is e r n ettupp b u rt paa ei g a m a ll m a a lfo rm som 1 det
m o nada r gsg i no. 11 e r u tv ils a m t ei ry g s k tna alforeform , sjaa nedanfor § 15 M e ik n . 7.
Me ser h e r ko rle is ei s e rm e rk t m a alfore form kann kom a fra m ogso i e it b re v paa van- le g t diplom m aal. D enne u p p ly s n in g i fin n me ik k je i no. to , som h e v m a nada r, e. orm som v e n te le g he v vo re i b ru k jam sides med m onadar.
D alarne (eher D a lb yg d e rn e som de t h e ite r paa Jederen) he v ve 1 gama ^ no h a vt e it yve rg a n g sm a a l m illo m ry g s k og egdsk. Ross le g g m aalet 1 va a r ü d «.1 egdam aalet, men seg je r at det vestlegaste av O gna og B je rk re .m ta la r , mange s ty k k eit je de rbu m aa l, sjaa N bm X I V s. 64. S u nn hord land he v i va a r t.d e.t yvergang sm aa l m illo m ry g s k og n o rd h o rd sk. Baade A asen og Ross re k n a r de t t.l „sta vang erm a al.
D e i synste b yg d e rn e (Sveen pg d, F je lb e rg og 01en sokn er av F je lb e rg pgd E tne pgd S k o n e v ik pgd) e lle r S S hordland g je n g ogso fo r d e t meste saman med N R y fy lk e . Som det nedanfor skal v e rta paavist, ty d e r lik e v e l m y k je paa at det e r ry g ja m a a le t som . seinare tid e r hev b re id t seg n o rd y v e r, og at m a altilstand et e lle r m aalgrensorne hev v o te no ko annarleis i g n o rsk tid . Sjaa „Y v e rg a n g s m a a lfo re “ i I S V e s t l .
1914- No. 5. V E S T N O R S K E M A A L F 0 R E F Y R E I 3 5 0 . I I - II
heile ik k je h e v h a v t andre e n d in g svo ka la r enn e og o, um fram a. D e t er dei same u tljo d s v o k a la r desse m a a lfo ri i v a a r tid hev (0 stundom opna t il a e lle r ofte kom e naer 0, d).
T i l s to rre stadfesting fin n me fle ire gam alnorske b re v fra a desse b yg - d erne s k riv n e i same m aa lfo re som no. 10. S lik e b re v e r: D . N . I I 78 (S ta va n g e r 1305; upphavsm . In g e m u n d k o rs b ro d e r); I V 114 (H alsna 1316, up p h . H a llg e ir p re s t paa Skaare, og N ik o la s p re s t i B e ); I I 131 (u. s. 1318, upph. S ig u rd O rm sso n ); I 168 (A va ld sn es 1322; upph. pre sta rn e H a ll og Jon o il.). D e t sistnem nde b re v e t e r d ie s ik k je so lite paaverka av kan- cellim aalet. — I I 13 (u tfe rd a av stav.bispen T o rg ils , B e rg e n 1266) lig g n iy k je nser desse b re v i i m aalvegen, men hev fo r m ange re g e lre tte e n d in g s v o k a la r e tte r ljo d s a m h o v e t til aa kunna re kn a st med her.
§ 14. L a t oss skoda paa m a a lfo rm e rn e i dei nem nde fern b re v i. M e v il b y g g ja u tg re id in g i v a a r paa deim og festa oss ved slik e hove, som heist s y n e r fra m det serm erkelege i dei gam le no rske m a a lfo ri og som er u p p ste lte f y r r i G. T r ., N V e s tl. o il. Me v il fy lla u t med u p p ly s n in g a r, som andre b re v fraa R y fy lk e , Jederen og S ta v a n g e r1 * * kann g je va oss.
§ 15. I dei fem h o v u d b r e v i fin n me daa:
1—2: u-ljodbriget.
1 a.
tf-ljo d b rig d e t av a e r g je n o m fa rt — fo ru ta n fra m fo r b u rtfa lle n u e lle r v — ogso fra m fo r halden u.D e i 19 bre vi fra a R y f y l k e e r : I V 50 (1301) I V 55 (1302) IV 56 (1303) V 50 (1305) V 55 (u. st. 1310) IV 107 (1314, med v id . I V 90) I V 122 (1318) I I 134 (1318) I V 145 (1320) IV 156 (1322) I 168 (1322) IV 162 (1324) I V 174 (1328) I V 197 (1331) I V 227 (1 336; austl.) I l l 190 (1336) I V 306 (u. st. 1346) X V I 6 (1341) V I 190 (1349).
D ei 2 b re v i fra a J e d e r e n og D a l a r n e e r : I V 71 (1307) IV 272 (1343)*
D e i 74 s t a v a n g e r b r e v i e r: I I 13 (1266) I 63 (1270) X 4 (1272 — 76) I I I 43 ( t 2 77 — 1303) I 70 (1286) V 16 (1286) I I 24 (u. st. 1288) I I 31 (1292) I 80 (1292) I I 35 (1295) I 84 (1296) I I 39 (1297) I V 18 (u. st. 1297) I I 48 (1 2 9 9 ; v id . av e it b re v fraa O slo, men u tfe rd a av ry g e r) I I 54 (1299) I V 45 (1299) I V 49 (c. 1300) I V 54 (1302) I V 59 (1305) I I 77 a (1305) I I 77 b ( r 3 o5 , no. 10) I I 78 (1305) IV 67 (1306, m . v i . I V 63) V I I 35 (1306) I I 80 (1306) I V 70 (1307) I V 72 (1307) I V 74 ItS “ 8 ) IV 7 (,3 0 8 ) I I I 89 (1310) IV 85 (1310) I V 86 a (1310) IV 86 b (1310) H i o 7 <‘ 3 n ) H_ * ° 9 (1311) II 1 .5 (.3 1 3 ) I V 106 (1 3 .3 ) IV . 108 (1314) I V 109 (1315) I V 117 (1316) I V I I S (1316) I V 119 (1317) I V 120 (1317) I I 131 (1318) IV 127 (1318) I I I 116 (1319) I V !2 9 (1319) I V r 47 (1321) I V 152 (1322) I I I 132 (1322) I V 155 (1322) I V 167 ( I3 » 3) 1 9 (1326) I 192 (1327) I 193 (t3 2 7 ) I V n 8 (1328) I V 263 (1342) V 162 (1343 I 291 (1344) V 180 (1345) I V 288 (1345) I V 289 (1345; m- V ld' I V i8 9* l v 294 (l3 4 5 ) J (1345) I V 304 (1346; m. vid . I V 295). I V 308 (1346) I I 286 (1347) I V 323 (1347) I 305 (1347) i 311 (1348) i v 331 ( r 348) i v 335 (1348) i v 340 (1348) i v 344 (1349)-
U m I I 13, I I 286 og I 291, so in e r re kn a t i l s ta va n g e rb re vi sjaa sida 5 u n d e r B erg en, Jederen og V A g d e r.
A v dei m norske b re v i h e y re r t il R ogaland I 580 (1402), . D . N. datera Voss, men det skal ve ra H jelm e la nd.
12 M A R IU S H J S G S T A D H.-F. Kl.
H e v i er: blondo I I 77 b 1 15 doghom ib.13 II 7805 g'iof I I 77 b 9.17 vphofd n s f I V 1145s hofdo 3 p i I V i i 4 18 (4 g ; h o fJ o 40) h o fu J lin I I 787 messo o kul ibid-o k r o f Jo 3 p i IV 11452 log(h)onom I I 77 b13 I I 7824 tillo g h u I V i 1433-37 tnonnom I I 7 7 ^ 5 (2g) I I 7817 IV 1141.12 I I I 3 1! [m onnum 116812.13) morgom I I 7 7 b16 R ondom I V 11445 I I 1312 F axstoJom I V 1142129 H u n d v o k u I V 11415 vo rJ u 3 p i I V 1140s dons uoku I i688 Vollom I V 11415 oJrom I I 77 bio Og- m u n d (r) I V 11410 (2g) I I 1317 I 1685 oktom ip p I V 11417 ollo I V i i 4 29 ollom I V i i 4 ! (3 g ) I I 1311 onnolfe I I 7 7 b i5.
U n d a n ta k : bäzsto I I 787; men eiles b e rre i det s te rk t paaverka b re ve t I 1 6 8 : fyrsag hJo 21 a lln 2 aüum n .
Awalsznese dat. i689 e r ogso ei u v a n le g fo rm og v is s t ik k je den upp- havlege i dette m aalfore. I O tra (A m 310 qv.) v e rt o rd e t s k riv e augvallz- nesi 6414 665, i Fm . I X 14 Avaldsnes, og i D . N . V 403 fraa 1299 fin n me Agw allsness; no e r uttalen avelsnes (til deils avesnes, R yg h ). M anns- nam net Agvald, A v o id fin s t ik k je sjeldan i ry g s k e dokum ent fraa i7 d e og i8 d e h u n d r., h eist i D a lb y g d e rn e , o g v e rt ogso s k riv e Oiu/vald, 1701, A u g vä ld o g O vald o f l. 2 som p e ik a r paa gam all ljo d b rig d a fy rs te s ta v in g Qg — .
U m sto m n vo ka le n i h alfo , H alsno o g s ia lfo m sjaa n e d a n fo r i denne
§ u n d e r
16 f.
M e r k n . 1. A v dei 19 g n o rske b re v fraa R y fy lk e som e r nem nde s. 11, e r I 168 um handla o v a n fo r som h o v u d b re v . I V 174 h e y re r t il ei o n n o r sudvestlandsk m a a lg re in (innhordsk-egdske) og v il sidan v e rta um- r e d t; I V 227 e r s k riv e paa a ustnorsk m aalfere. A v dei andre 16 h e v 12 g je n o m fo rt ti-ljo d b rig d e . 2 b re v, V 50 og V I 190, hev sameleis g je n o m fe rt 'H.-ljodbrigde, so nser som i fy rs te o rd e t A llu m i fo rm e le n A llu m m o n n u m , at fo rm i med A h e r e r va ld hev fu lla m est sin g ru n n i grafiske um syn, m ed d i A e r ein staselegare in itia l enn 0.3 E n d e le g e r d e r 2 b re v med desse u n d a n ta k: I I 134 h a fu m 3 ip p , IV 145 h a fu u n in fyrsaghJo 45.
1 M ed I I 77 b e r h e re tte r m e in t A m fase. 30 no. io , som e r p re n ta h e r o v a n fo r s. 8. T il- visin g a rn e e r t il ra dern e i h a n d s k rifti. I a v p re n te t av b re v e t e r i s k riv e n paa same m aaten som i up phavsb reve t, sn a rt l og sn a rt i, og sameleis i citati. D e i andre hovud- b re v i e r ja m fo rd e med u p p h a vsb re vi, og m islesin gar e r re tta , men dei e r cite ra e tte r D ip l. N o rv . med i i alle hove. U p p h a vsb re vi hev i og i, men utan skiln a d m illo m stu tt og la n g v o ka l. A a setja p r ik k y v e r ¿-teiknet v a r ik k je s k ik k i g n o rsk. H a n e r h e lle r ik k je i andre land pa avist f y r r enn i 1327 i ei W ie n e r-u rk u n d e (W . W a t t e n b a c h : A n le itu n g z u r lat. palaeogr. L e ip z ig 1886). H ja a oss hev eg funne 1 blanda med 1 og 1 i b re v fra a m id te n av 13 70-aari (t. d. I I 440, Tu nsb. 1375, sjaa Pal. N y ser. 5 1 ; I 446, V e s tfo ld 1377; X I 64, B e rg e n 1378, og p je n o m fo rt i 1 X 1 7 7 , H ade land 1382). Fraa Island e r i u p p te ikn a fy rs te gong 1429 (D ip l. Isl. IV , 412).
2 E tte r u p p ly s n in g fraa lserar T o r k e l M a u l a n d , som ogso eiles hev gjeve meg mange u p p ly s n in g a r um m aalet paa Jederen og d e r u m k rin g .
3 D e tte synest o fte ha v o re gru n n e n t il A i A llu m i fy rs tn in g i av vestlandske brev.
S um tid e r denne fyrste b o ksta ve n te ik n a s lik at han he v ein svip baade av A og O , soleis t. d. i I 134 (B ergen 1312), de r han ved fy rs te augnekast lik je s t m est ein O, men v e l e r A . I I 244 (Voss 1337) les eg fy rs te o rd e t O llu m } medan d ip lo m a ta re t he v A llu m . A t A i de tte hove ofte b e rre he v g ra fis k g ru n n ly s e r fra m av det, at sume b re vi, som b y r ja r med A llu m , paa andre stader he v o llu m } t. d. I 219, I 3 a I -
V E S T N O R S K E M A A L F 0 R E F Y R E I 3 5 O . I I .
1914. No. 5.
A v dei 2 gn o rske b re v i fra a Jederen hev I V 272 g je n o m fo rt ljo d b rig d e t, medan I V 71 hev und a n ta ke t hafu m 8.
I det h eile er soleis ti-ljo d b rig d e t av a i det h e r um rodde h e ve t vel g je n o m fo rt i dei gnorske. b y g d e b re v i fraa R og a la n d , endaa i deim som elles i d e t meste fy lg je r det va n le ge diplom m aalet.
A v dei 74 sta v a n g e rb re v i e r 3 b re v I I 77 b, I I 78 og I I 131 h o vu d - b re v og um handla o va n fo r. I 80 (1292, k g b r.) er s k riv e av G a b rie l K le r k e tte r tro n d s k m yn ste r, og I 84 (1296, k g b r .) 1 av B jö rn paa M a rku m paa eit sudaustlandsk m a a lfo re ; dei e r um handla i K o n g . s. 5 og 7. 2 b re v . I V 74 og I V 169 e r s k riv n e paa e it in dre-sudvestlandsk m aalfere og v e rt um handla sidan. I I I 132 (1322) stend likso m fle ire av B a a rd Peterssons b re v nsermast n o rd v e s tla n d s k 2 *. A v resten — 60 b re v — e r det ik k je faa som hev g je n o m fo rt u -ljo d b rig d e t; m en m esteparten av dei b re v i som hev dorne, hev g je rn e undantak som a llu m , hafäu, h a fu m (av lia fa ), f y r r - saqhdum odl. S u m tid e r der, som ventande kann vera, utstoda t. d. IV 54 (1302): haßuzo hofâuvn; I V 59 (1305): F axstod um 8 F a xsta d u m ö ; I I 115 (1313): vatnfastuzo jo la fo s ü t22.
I akronom I I 48 (1299) akrom I I 54o (I 299) maa a ha v o re lang, jf r . A a k ro m I V 2883 (1345); sta fu n n e dsg IV 1529 (1322) synest fram andt, fo r d e t h e v elles a lltid 0 i fy rs te s ta vin g i ry g ske b re v ; a L e ira n g ro m I V 6720 ( i3° 6)-
M e r k n . 2. A lt i g n o rs k tid e r d e r te ik n t il u re g e lre tte fo rm e r, fram - vaksne v e d ja m la g in g e tte r andre fo rm e r i b o y g jin g s m y n s tre t. S oleis a ll (av a llr ) npn I I I 435 (1 2 7 7 — 1303); fo rs o g n a r (fo r fo rs a g n a r) gsg I V 11731 (1316) e tte r nom . sing, forsggn (no färsggnirgn, R y f.); hallæne (av hgll, h a lla r) I V 1979 (1331); malavexstom d p i (fo r m âlavçxtom ) I V 11721 (1316) etter dsg mälavexte. ■— I m n o rsk tid v e rt det m e ir og m e ir av slike fo rm e r. Me n em ner : j steinâu Italienne IV 473c (1368) j stœ indu h a a ll I V 5087 (1378) j steindahallena akk. sing. I V 5257 (1384); j jo o la h allon ne I 4934 (1385);
f a l adj. n s f I I I 648n (1 419); C arm th I V 8049 (1417), og F o r m t I V 8o6s (1418); k y rla g h pi. I V 8253 (1424), j m argh a a r IV 8 8 i2i (1441).
M e r k n . 3. I m a a lfo ri-p a a R o g a la n d no e r d e r mange m erke e tte r det garnie rt-ljo d b rig d e t. U m fra m ljo d b rig d a fo rm e r fra m fo r b u rtfa lle n U
som bodn, lâmm, vo tn Jedr. and f. (and, fu g le n ), là!gen, nam n paa S uldals- e lv i, < L g g rin n , N R y f. âksl, âsp, fä n n R y f. __ (g)jov^ f. p o rtio n , Dal.
gr&v (grav), M a a r M n (de F ine)., m a rk , nâv, r â n n , sâks f. stärgn, R y f.
< gn. bgrn, Igmb, vgtn, gnd, gxl, gsp, fg n n , g ig f, g rg f, M g rd r, m grk, ngf, rg n d , sgx n. pi. stgng o il., fin n me soleis fraa R o g a la n d : ommon (-un n N K a rm t) M n, än,n,ddl, odnog’a, li&vd, ju g a d l, ( bor-)stäpadl, stöd'l (i b. f.
stöd'l) < gn. Q gm undr, gngull, gnn ug r, hgfoJ, ig k u ll, s tg p u ll; ä n n s r p ro n . f. F in n o y (andre stader a n n â r, a n n d r), hàlvo adj. dsn, là rfn p adv. < gn.
g n n o r, hglfo, Igngo ; tvo sta va k v e n d k y n s o rd m ed e n d in g i -a : äska, b jy d la ( < b jo d la <z bjodla) (m unn)hârpa, pâdda, sn&ra, tvâra, vägga med M-ljod- b rig d a s to m n vo ka l e tte r dei g n o rske o b lik e fo rm e r gsko, bigllo, hgrpo, pgddo, sngro, pugro, vgggo; f je r a (fiore I V 10359, 1492, < fio ra ), s(t)jödna med v o ka l fraa gn. ftgro, stigrno. Gn. -gd-, som oftaste v e rt 0 . loa, jf r . gn. hlgdo, um in k je av eit jh lo d a ? stoog’d < g n. stgoug> hev v o rte öa i stöua v. < gn. stgdva o g vöudl v g d u ll; stöyg a adj. S uld. er vel ko m p ro m is m illo m stgäugr og ei fo rm paa -ig r, og sameleis kanskje Botel
1 I a v p re n te t i D ip l. N o rv . stend i lin . 5 hceyra, men hds. he v hœyrœ ; i 1. 25 he v D ip l.
N o rv . hafe, men hds. he v h a fe r (hafs).
2 D e t e r h e ist i dei kongebreV i B aard Petersson he v s k riv e i Oslo, at han ja m n a r m aalet t il ¿it slag kancellim aal ; sjaa t. d. I 91.
I 4 M A R IU S H ^ E G S T A D . H.-F. Kl.
M n (de F in e ) m illo m B g d o lfr og ei y n g re fo rm med palatal vo ka l 1 andre s ta v in g i * B g d i l l ( - e l l M ed um syn t il dei lin n e k v e n d k y n s o rd e r det elles m erkande at d e r i sume o rd og paa sume stader i m a a lfo re t e r la g t den gam le n o m in a tiv t il g ru n n i notidsm aalet. t. d. fjsera S uld. C f i a r a ; kana R y f. < hadna; sjqdna F in n a y , < s tia r n a : svala F in n e y , < svala. — I aa le d e re n o g i D a la rn e e r det m y k je sameleis som i R y fy lk e , soleis obmunn o g omm unn M n D al. v o ls u ^ e (s to r dokka) D a l. <C gn. Q gm undr, vglsungi;
svola, toga (hustak) e tte r gn. snglu, ß gkv. M annsnam net as sar (og as sor), som hev v o re m y k je i b ru k i m aalvaldet og liv e r enno (skr. Asser t. d E ike rs. M a tr. 1906), maa i denne fo rm i ve ra in n k o m e u ta n fra a i sein tid (A dzsor I I 6383, 1416); den ry g s k e fo rm i maatte vera gssor; det e r ogso s k riv e Osser 1614 D al., Aaszer 1664 T im e , Aadser 1701 A a rd a l.
D en Ijo d b rig d a vo ka le n , som alt i 13 h u n d r. h e r som m ange andre stader i la n d e t maa ha nserra seg e lle r t i l deils (sjaa M e rkn . 5) falle saman med 0 i uttalen, e r no i R y fy lk e oftast a (i in d re S u ld a l o), i D a larne o, paa Jederen & og o (i sud). M annsnam ni ölvar (O luer I I 1073, 1 3 11) °S Sörve — det sistnem nde ofte i D al., ogso hjaa De F in e — e r ¿-Ijodbrigda fo r- m e r av g n . Q lu er o g Sprue. M a a lfo ri hev ogso 0 i e l 1 n. ( < gn. pi) og 0r n (Suld. Jedr.) som elles i landet. F o rm i 0I kann ha kom e upp 1 i B e rg e n ; sume b y g d e r u m k rin g i H o rd a la n d h e v h a v t ö (skr. cp) i gam al- n o rs k tid , og v o ka le n kann ha fenge studnad fraa svensk og dansk (Öl);
0r n e r v e l ja m la g a etter o rd som b je rn (sjaa 5 c h e r nedanfor), men med la n g 0, fo rd i vo kalen stend fy rs t i ordet, sjaa M e rkn . 82 h e r nedanf.
M e r k n . 4. F ra a h o v u d b re v i: skolo 3 p p I I 7 7 b 6. 7. 8. F ra a andre b r e v scolo X 4 17 (S ta v. um kr. 1274) skolo I gos. (Stav. um kr. 1286) I I 2420
(u. s. 1288) o. m. fl. d ipl., n y n . sko (og sku) in f. R y f. sku SJedr. I im p f, er s k ild i den vanlegaste gnorske fo r m i; skilde ver 1 p k i IV 4915 (um kr. 1300);
m en ogso skyldo 3 p i I V 9o13 (1311; v id . 1314), og s k u ld i 3 sj . V n 35i2 (S ta v. 1306, a ustnorsk fo rm ), no ja m n a st som in fin ., men sje ( < skilde) Dal.
M e r k n . 5. S om ein ser av dei u p p re kn a h o v i o v a n fo r, v e rt den Ijo d b rig d a vo ka le n i h o v u d b re v i s k riv e n 0. Sam eleis e r det ja m n a s t i dei andre b re v i; no og daa, men i det he ile sjeldan, fin n me an, t. d. a u d ru m d p i. (fo r gdrum) D . N . I l l 4310 (1277— 1303) A u pu d ale I V 8515 (1310) la u d u cas. obi. av (h)lada I I 54l7 (S ta v. 1290) W a u llo m ib id .2 ß o rk a u ts lu I V 14719.26 (Stav. 1321) fa u d u r ib id .26 tilk a u llu ib id .32 aa sidasta daughum I V 29429 (Stav. 1345) b u d a ru a u rd I 3 1 19 (S tav. 1348) lau gh dn lb id .^
S u ip th u n s u a u k u ibid.g V iu ils ta u d u m ib id -u vista, ta u k u ib id .7 laugh n p l I V 3 4 4i7 (S ta v. 1349) O u n fu a u r ( < G u nn ug r) ib id .0 In g h ib ia u rg h u ib id .8 ;
— N ia rd a rla v g dsg I I 24g2.
O gso i den m n o rske tid i v e rt s k riv e 0, sjeldan au. t. d. aullom IV 819-7 (1423), og endaa sjeldare 0, t. d. o llu n g is I 49313 (1385) W e rste r I V 927g ( I451)-
1 b.
A v tris ta v in g s fo rm e r fin n me klopp ado 3 p i (av kla p p a ) I 1 6 8 0 3komandom I V 11412 vseravdom I I 77 b15; av a d je k iiv fo rm e r i S u p e rlativ:
sidozstom I I 77 big I I 7805; su b sta n tiv ßionosto I i6 8 0. I kloppado e r -ado fu lla ik k je anna enn den tro n d ske e n d in g i som s k riv a re n hev k je n t fraa
1 R im a r paa f u l ( < gn. f y l n.) i e it lausvers fra a R y f. som b y r ja r : o t a , mass ola, han brygdd g ä tt el,
doe danstd i kan nä säm blakkasts f e l .
2 Urn dette o rd e t sjaa M a g n u s O l s e n : D e t gam le norske onavn N iar& arlpg. Chr.
Videnskapss. fo rh . 1905, no. 5, s. 3 — 9.
